Kommentarer
Tag: Statens pensjonsfond

Har gitt bort Oljefondet

regjeringenblogg

Regjeringen må bruke hele Oljefondet på å betale offentlige pensjoner. Foto: Flickr/Regjeringen.

 Hvis ikke offentlige pensjoner kuttes, vil ansatte i stat og kommuner få 4.300 milliarder kroner. Det tar hele Oljefondet og mer til.

- Offentlige ansatte har fått hele Oljefondet, skriver Finansavisen, som har regnet på hvor mye stat og kommuner skylder de ansatte.

oljefondgave

Finansavisen 10. januar 2013.

Regnestykket forutsetter at de 840.000 ansatte i offentlig ansatte virkelig vil få utbetalt 66 prosent av sluttlønnen når de blir pensjonister.

Foreløpig er det ingen som tør røre de offentlige ytelsespensjonene, men de ansatte i privat sektor opplever stadige angrep på sine rettigheter fordi bedriftene ikke har råd til å betale pensjonene.

- Mye tyder på at vi i Norge sitter på en offentlig pensjonsbombe, skriver Finansavisen.

Siden den rødgrønne regjeringen overtok har Norge fått rundt 100.000 flere ansatte i offentlig sektor.

Samtidig har staten – og dermed skattebetalerne – pådratt seg fremtidige forpliktelser til enda flere offentlige pensjonister.

Men er det virkelig rettferdig at staten garanterer for de 4.300 milliarder kronene i pensjonsgjeld til offentlige ansatte – mens private ansatte får sine pensjoner barbert, og risikerer skatteøkninger for å dekke regningen for de offentlige pensjonene?

I 1980 var det 460.000 ansatte i offentlig forvaltning.

Tallet var økt til 580.000 i 1990, og 711.000 i år 2000.

Nå er altså tallet 840.000.

I runde tall kommer det altså rundt 10.000 nye faste offentlige stillinger år for år.

I tillegg kommer deltidsansatte, slik at det nærmer seg en million mennesker som får lønn over offentlige budsjetter.

Disse samler seg ikke bare pensjonspoeng i Folketrygden (som oss alle), men bygger også opp stadig høyere rettigheter til fremtidige pensjoner.

Det store problemet er at staten ikke har penger nok til å betale denne pensjonsgjelden.

Statens pensjonsfond er akkurat nå på 3.865 milliarder kroner. Selv om de fremtidige offentlige ansatte får hele fondet, mangler det fortsatt 500 milliarder for å betale hele pensjonsregningen.

Statsminister Jens Stoltenberg anslo nylig at skattene måtte opp 8-9 prosent for å dekke dette generasjonsgapet.

Det betyr å så fall skatteskjerpelser på 70-80 milliarder kroner årlig en eller annen gang i fremtiden.

Les også bloggen: Pensjon blir dynamitt

Få saker har tatt så mye tid som omleggingen av pensjonssystemet, men foreløpig har ikke den rødgrønne regjeringen tatt fatt der det er viktigst – og hvor det kommer til å gjøre mest vondt.

Vi kan ikke ha et fremtidig system hvor de offentlige ansatte garanteres 66 prosent av lønnen til de dør – mens de private mister en slik garanti. Det er ikke rettferdig å bruke samfunnets fellesmidler til en slik forskjellsbehandling.

Derfor må også de offentlige ansatte få en form for innskuddsbasert ordning – altså slik at stat og kommuner betaler penger inn på et fond, og så får avkastningen og levealderen avgjøre hvor stor andel av lønnen de ansatte får som pensjonister.

Hvis det går for private, må det gå for de offentlige ansatte også.

Konfrontasjonen med grunnfjellet blant de rødgrønne velgerne kommer til å gjøre vondt, men det er ingen vei utenom.

SISTE: Administrerende direktør Finn Melbø i Statens Pensjonskasse mener at Finansavisens tall er feil, og at det kun er cirka 300.000 av de 840.000 offentlig ansatte som finansierer sin pensjon direkte over statsbudsjettet.

Share

Statens hemmelige lønnsadel

Sigbjørn Johnsen betaler romslige forvaltningshonorarer for Oljefondet. Foto: Lise Åserud, NTB scanpix.

Oljefondet er en honningkrukke for forvalterne. Hvert år deler pengeplassererne på rundt fire milliarder kroner i honorarer.

Glem debatten om statlige ledere med høy lønn – her er den virkelige lønnsadelen på statens regning.

Finansminister Sigbjørn Johnsen er nemlig ikke så gjerrig som mange vil ha det til.

Når vi leser omtalen av statsbudsjettet, fremstår finansmininsteren som en nøktern bankfunksjonær.

Neste år vil finansminister Sigbjørn Johnsen bruke 125 oljemilliarder for å holde hjulene i gang.

Det er «bare» 3,3 prosent av Oljefondet, og pengebruken er mindre enn de fire prosentene den såkalte handlingsregelen åpner for.

Men hvis du tror at det betyr at vi sparer til dårligere tider, så er det feil.

De siste fem årene har verdien av Statens pensjonsfond falt med 0,63 prosent (se tabell) etter prisstigning.

Hvis vi sammenligner med en sparekonto: Norge bruker ikke bare opp rentene, vi bruker også av verdien av sparepengene!

Du kan lese om Statens pensjonsfond utland her: Forvaltningens resultater 

Hvordan kan da fondet øke og øke, lurer du kanskje på?

For det første blir pengene mindre verdt på grunn av prisstigning.

Men det viktigste svaret er at vi pumper opp olje og gass i rekordtempo fra Nordsjøen, slik at vi stadig setter inn på penger på kontoen.

Men dette er en engangspenger.

Dermed bruker vår generasjon opp verdiene til fremtidige generasjoner.

Handlingsregelen og Oljefondet er en avtale mellom norske politikere om å salte bort pengene i utlandet, og «kaste» nøkkelen.

Akkurat nå er fondet på 3.740 milliarder kroner.

Du kan følge utviklingen fra sekund til sekund her: Fondets markedsverdi

Rundt 60 prosent er i aksjer på verdens børser – resten er stort sett lånt ut gjennom rentepapirer, og det siste er at fondet har kjøpt 50 prosent av det britiske kjøpesenteret Meadowhall i Sheffield for 3,2 milliarder kroner.

Det er bra at politikerne er enige om å begrense forbruket av oljepenger, men det er to store problemer:

  • Realavkastningen er mye lavere enn antatt – siden 1998 er den 2,57 prosent.
  • Vi investerer hos konkurrentene til norske selskaper, og henger etter i Norge.

I praksis er forbruket av oljepenger temmelig løsrevet fra avkastningen. Det går ingen magisk strek akkurat ved de 125 milliardene som skal brukes neste år.

Bruker vi mer, øker presset i norsk økonomi.

Bruker vi mindre, må vi kutte i offentlig forbruk.

Finansminister Sigbjørn Johnsen prøver å holde igjen oljepengebruken i gode år, for å bruke mer i nedgangsår. Det er bra, men det er ikke like bra at vi bruker av formuen i både gode og dårlige år.

Men noen har det bra uansett, og det er forvalterne.

Selv om de skal investere forsiktig, så renner pengene ut i forvaltningshonorar.

Enkelte har tjent eventyrlige beløp: Svenske stakk av med 500 millioner

Oljefondet betaler eventyrlige beløp, men holder hemmelig hvem som får pengene.

Dette er statens skjulte lønnsadel.

I snitt skal forvalterne ha 0,1 prosent av formuen for å kjøpe aksjer og obligasjoner.

0,1 prosent er rundt 4.000 millioner kroner.

Det er penger det også.

Share

Dobbeltmoral for 10,6 milliarder

Finansminister Sigbjørn Johnsen forvalter en kostbar dobbeltmoral i Oljefondet. Foto: Rune Kongsro.

Norge har tapt 10,6 milliarder kroner på Oljefondets etiske regelverk. Dobbeltmoralen gjør at vi ikke kan eie aksjer i våre største handelspartnere.

De fleste er enige i at Norge ikke bør eie aksjer i barneporno eller narkotikakarteller.

Er denne dobbeltmoralen virkelig verdt 10,6 milliarder kroner?

Men nå står hele 55 selskaper på Oljefondets «svarteliste». Vi har skaffet oss et regelverk der vi ikke kan ha aksjer i en lovlig salgsvare som tobakk, i Lockheed Martin (som vi skal kjøpe jagerfly for 100 milliarder kroner fra) eller i verdens største handelskjede, Wal-Mart.

Denne dobbeltmoralen er dyr og nytten er diskutabel: – Ingen kan si hva Norge har fått igjen for pengene, skriver Finansavisen.

Det dyreste prinsippet er utelukkelsen av tobakk – en vare som selges fullt lovlig over norske butikkdisker, og hvor staten tar inn avgifter på salget med åpne øyne.

Tobakk har hatt høyere avkastning enn snittet av aksjer i 13 av de 15 siste årene – blant annet fordi røykerne holder stand også i nedgangstider.

Dette visste man da aksjene ble kastet ut i desember 2009 – og utviklingen har dessverre vist at det var dyrt å kaste ut tobakkindustrien.

Norges Bank har beregnet hva utelukkelsene har kostet fra 2005 til november 2011: – Forskjellen i avkastning i denne perioden utgjør om lag 10,6 mrd. kroner, heter det i Stortingsmeldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2011.

Du kan lese meldingen her: Statens pensjonsfond 2011

Her er tapene eller avkastning Oljefondet har gått glipp av:

  • Tobakk: – 9.591 millioner
  • Gruvedrift: 2.774 millioner
  • Konsum: – 1.869 millioner
  • Luftfart og forsvar: – 839 millioner
  • Generell industri: – 400 millioner

Oversikten viser at vi kan være glad vi lempet ut gruveaksjer, men ellers er det økonomiske vinneraksjer vi har kastet ut av moralske hensyn.

Dette har til nå kostet oss 10,6 milliarder kroner i fremtidige pensjoner – omtrent like mye som det har kostet å forvalte fondet i samme periode.

Etikken har kostet oss 0,1 prosent årlig avkastning med samme risiko, viser Norges Banks beregninger.

Det høres lite ut, men det blir mye penger når man snakker om et fond på 3.500 milliarder kroner.

Spørsmålet er hva vi har fått igjen for de 10,6 milliardene vi har tapt til nå.

Det er et godt spørsmål når det gjelder Lockheed Martin, som altså er for «slemme» til at vi vil eie aksjer i selskapet – men gode nok til at vi vil gjøre historiens største jagerflykjøp fra nettopp dette selskapet.

Venstrehånden er moralsk, høyrehånden gjør som den vil.

- Utelukkelse av selskaper er et virkemiddel forbeholdt særlige tilfeller. Etikkrådet overvåker porteføljen basert på retningslinjer fra departementet, men en kan ikke garantere at alle selskaper som til enhver tid kan tenkes å bryte med retningslinjene, er utelukket fra fondet. En kan også komme i skade for å utelukke selskaper på sviktende grunnlag, skriver departementet.

I virkeligheten er grensene for det umoralske stadig utvidet, med god hjelp av media og politikere. Sist ut er forslag om å kutte ut Statoil fordi selskapet har sitt tjæresandprosjekt i Canada. Da vil vi få den absurde situasjonen at selskapet som skaffer Oljefondet penger, ikke er moralsk godt nok til å være i fondet.

Nå har vi fått fakta på bordet. Etikken har kostet oss 10,6 milliarder kroner til nå – og vi kan regne med at den vil koste oss milliardbeløp hvert eneste år. Uten synlig resultat. Verden har knapt blitt noe mer moralsk fordi om Oljefondet nekter å ha aksjer i Wal-Mart eller Lockheed Martin.

Både politikk og økonomi handler om prioritering og om å bruke ressursene der de gjør størst nytte.

Er denne dobbeltmoralen virkelig verdt 10,6 milliarder kroner?

Share

Dobbeltmoralens hjemland

Oljefondet vil ikke investere i Lockheed Martin. Men Norge kjøper fly for titalls milliarder kroner fra fabrikken, og næringsminister Trond Giske (bildet) vil bidra til norske underleveranser. Foto: Næringsdepartementet.

Kongsberg-gruppen har solgt våpen for over 100 millioner kroner til regimet i Egypt. Enda et eksempel på norsk dobbeltmoral.
Statens pensjonsfond ønsker ikke å investere i tobakkselskaper, til tross for at tobakk er en lovlig vare som selges i norske butikker og som gir avgiftskroner i den norske statskassen.

Oljefondet ønsker heller ikke å investere i våpengiganten Lockheed Martin, men det forhindrer ikke Norge å kjøpe fly fra samme firma for mange titalls milliarder kroner.

Det er sannelig ikke lett å følge logikken i norsk moral:

  • Vi kan ikke kjøpe aksjer i selskaper som produserer atomvåpen, men vi kan kjøpe fly for titalls milliarder kroner fra samme selskap.
  • Vi selger våpen for milliardbeløp til Saudi-Arabia, men vi er for moralske til å eie tobakkaksjer og aksjer i kjøpesenterkjeden Wal-Mart (!)

Dersom økonomisk teori hadde fått bestemme, ville Norge plassert sine 3.000 oljemilliarder så jevnt som mulig spredt utover på børsene verden over. Med en gang man begynner å styre investeringene mot enkeltselskaper eller enkeltbransjer, så øker også den systematiske risikoen.

Det er ikke moral, det er dobbeltmoral.

Bare et så enkelt valg å luke ut milliardindustrien tobakk gir økt risiko. Nå betyr risiko sannsynlighet både for oppgang og for nedgang, så hvert nye etiske prinsipp vi legger på Oljefondet er å ta litt mer økonomiske sjanser med vår fremtidige pensjonsformue.

Les også bloggen: Norsk suksess – bomber og granater

Å ha moral som koster penger, er et politisk valg. Det er greit nok, dersom norske velgere og skattebetalere er enig. Men verre er at moralen er helt inkonsekvent.

TV-journalist Erling Borgen avslørte det norske våpensalget til Egypt. Faksimile: Dagsavisen.

Vi selger våpen til regimer vi etterpå kritiserer for brudd på menneskerettigheter, og vi sliter med å ha en forståelig linje over bransjer som har litt frynsete image.

I Norge er det for eksempel strengt forbudt å markedsføre konkurrenter til Norsk Tipping på sportsspill. Reglene er så strenge at Visa og norske banker er forbudt å medvirke til pengeoverføring til disse selskapene. Det angivelige formålet er å bekjempe spillegalskap.

Men det er ikke til hinder for at Oljefondet kan investere i de samme selskapene. Norge forbyr altså selskapene med en hånd, men investerer i de samme selskapene med den andre.

Det er ikke moral, det er dobbeltmoral.

Share
  • Arkiv

  • Tagger

  • Få epost-oppdateringer