Kommentarer
Tag: Formueskatt

Syter og jamrer for formueskatt

Lysbakken-blogg

SV-leder Audun Lysbakken mener at kutt i formueskatten betyr 12 milliarder misbrukte sjanser.

Høyre vil avvikle formueskatten over fire år. Det rammer ingen. Likevel syter og jamrer de rødgrønne.

Utgiftssiden i statsbudsjettet er på 1.600 milliarder kroner.

Hvis det rammer offentlige tjenester, så er det snakk om tjenester man ennå ikke har funnet på.

Dersom Høyre kutter formueskatten med 3 milliarder kroner hvert år, vil det altså utgjøre under to promille av statsbudsjettets utgiftsside.

Vi snakker om en pølse i slaktetiden, men fremtredende rødgrønne politikere får det til å høres ut som et blodig slakt av velferdsstaten.

Som SVs Audun Lysbakken: – Det er 12 milliarder misbrukte sjanser, og det sier mye om Høyre at de vil la de store pengene gå til de rikeste istedenfor å løse de store utfordringene.

Finansmininster Sigbjørn Johnsen er «bekymret for oppslutningen om skattesystemet» og statsminister Jens Stoltenberg sier at «de vil bruke store penger på å gjøre de rike rikere. Og det er jeg imot».

Mye av dette er ren retorikk og tomt prat.

sigjohnsen

Finansmininster Sigbjørn Johnsen trenger ikke bekymre seg over statskassen på kort sikt.

Hvis det rammer offentlige tjenester, så er det snakk om tjenester man ennå ikke har funnet på.

Jamringen må skyldes fantomsmerter.

Å kutte med 12 milliarder over fire år betyr null og niks for det Lysakken kaller «de store utfordringene».

For regjeringen er det ikke penger det står på, men norsk økonomis evne til å tåle et høyere press.

Derfor går rundt 400 milliarder av statsbudsjettets utgiftsside til å kjøpe aksjer og eiendommer i utlandet via Oljefondet.

Men fortsatt er det 1.065 milliarder kroner i rene kostnader – og disse har staten null problemer med å betale.

Skattene fortsetter å flomme inn i statskassen. Bare fra 2011 til 2012 økte skatteinngangen med 55 milliarder kroner.

Hvis skatteinnbetalingene fortsetter å øke i samme takt i år, vil  utfasing av formueskatten bare utgjøre rundt fem prosent av skatteveksten.

Det er en dråpe i havet.

Nylig foreslo Arbeiderpartiet at de vil øke skattefradraget for fagforeningsmedlemmer. Hvor mye, vil de ikke si. Men økes fradraget med for eksempel 1000 kroner, betyr det 880 millioner kroner i fradrag på selvangivelsen bare for LOs 880.000 medlemmer.

Spurt om hvor Ap da vil kutte, svarte parlamentarisk leder Helga Pedersen: - For det første vil jeg ikke si noen sum i dag, men det er klart at dette må tas innenfor det totale skatte- og avgiftsopplegget. Der er det jo vanlig at man gjør justeringer fra det ene året til det andre.

Helge Pedersen har rett når det gjelder fagforeningsfradraget, men svaret er like godt for kutt i formueskatten.

De norske statsfinansene er så sterke, at kutt på noen milliarder kroner ikke vil føre til kutt i offentlige tjenester.

I verste fall går det ut over den statlige sparingen i Oljefondet.

Det er nokså bred enighet – også i Arbeiderpartiet og LO – om at formueskatten har uheldige og urettferdige sider:

  1. To som er like rike, får ulik skatt fordi forskjellige eiendeler skattes ulikt.
  2. Den svekker bedrifter som sliter. Skattemessig har eieren «formue» i maskiner og bygninger, selv om bedriften går i minus. Da må eieren tappe bedriften for å betale skatt.
  3. Formueskatten er tung for en del pensjonister som må bruke sparepengene sine for å betale skatt på nedbetalte hus og bankinnskudd.
  4. Dessuten slipper utenlandske eiere unna, og det kan føre til at norsk næringsliv etterhvert blir kjøpt opp av utlandske eiere som ikke trenger like høy avkastning før skatt som norske.

På den annen side er formueskatten den eneste effektive skatten på  noen av landets aller rikeste.

Utfordringen blir å kutte skatten på en slik måte at de superrike ikke blir nullskattytere.

Høyre foreslår å trappe ned formueskatten i løpet av fire år:

  • Den skattefrie formuen skal økes til 20-25 millioner kroner.
  • Formueskatten skal senkes fra 1,1 til 0,5 prosent.

Fra før er det rundt 3,0 millioner skattytere som ikke betaler fem øre i formueskatt.

ernajens

Høyres Erna Solberg vil fjerne formueskatten for rundt en million skattytere.

Høyres nedtrapping vil gjøre at ytterligere en drøy million skatteytere slipper skatten.

Når nedtrappingen er over, vil formueskatten kun betales av de snaut 20.000 menneskene som har mer enn 20 millioner i formue.

Ingen superrike blir nullskattytere, men også milliardærene får halvert formueskatten hvis skattesatsen senkes.

Politisk er det bred enigheet om kjernen i det første punktet – nemlig å avvikle formueskatten «nedenfra» ved å heve bunnfradraget.

Dette er veien de rødgrønne har valgt, men små skritt ikke hjelper eiere med underskuddsbedrifter.

Det er grunnen til at Høyre setter bunnfradraget til 20-25 millioner, mens Fremskrittspartiet ønsker 30 millioner som et gulv.

(Som en kuriositet kan jeg nevne at partiet Rødt vil doble formueskatten for alle formuer over 10 millioner).

Del to av forslaget – å kutte skattesatsen fra 1,1 til 0,5 prosent – vil Høyre ikke få flertall for i en eventuell borgerlig regjering.

Hva er det sannsynlige utfallet?

De borgerlige bruker fire år på å heve bunnfradraget til rundt 25 millioner kroner.

Det gir maksimalt 275.000 kroner i redusert formueskatt – uansett hvor rik man er.

Og milliardærer som Kjell Inge Røkke vil ikke bli nullskattytere.

Altså ingen ting å syte og jamre seg over.

Share

Hvem betaler skatt?

sigjohnsen

Finansmininster Sigbjørn Johnsen fikk inn 55 milliarder kroner mer enn beregnet i skatt i 2012.

Media er fulle av stoff om hvem som “tjener” på skattekutt, men underslår hvem som egentlig betaler skatt.

De 22.000 personene med høy inntekt betaler mer enn de 1,7 millioner personene med lav inntekt.

Det sentrale i kritikken mot NRK Dagsrevyens romfolk-reportasje er at den utelot ubehagelige fakta som ødela for NRKs agenda.

Les også Elin Ørjasæters blogg: Ikke stol på Dagsrevyen

I samme gate er dekningen av skatt, som nesten konsekvent går i favør av høyere skatt fordi skattekutt angivelig er urettferdig.

  • Redusert skatt går nesten bare til menn.
  • De som har mye, skal få enda mer.
  • Og det vil gå ut over offentlige tilbud.

At dette ikke er sannheter, men påstander, er en ting.

Verre er at virkeligheten sjeldent fortelles:

  • Det er menn som betaler det meste av skatten.
  • De som betaler mest til skatt er høytlønte.
  • Staten har ekstremt høy skatteinngang.

I Dagens Næringsliv skriver samfunnsøkonom Villeman Vinje i Civitas et interessant innlegg med tittelen: Nullskattyterne bidrar

Hans poeng er er at folk som har mye penger også betaler mye skatt, men ikke nødvendigvis i form av formueskatt.

- I år ventes 22.000 personer, eller en halv prosent av skattebetalerne, å tjene over to millioner kroner. Men de bidrar med mer enn 33 milliarder skattekroner. Det er et større skattebidrag enn de omtrent 1,7 millioner personene med inntekt under 300.000 kroner bidrar med, skriver Vinje.

Altså: De 22.000 personene med høy inntekt betaler mer enn de 1,7 millioner personene med lav inntekt.

Det er altså ikke slik at de rike skor seg på fellesskapet.

Samme bilde får man ved å se på kjønnsfordelingen av skatt. Det er riktig at menn jobber mest og tjener best – men de betaler også vesentlig høyere skatt enn kvinner.

Og slik kan man fortsette.

Ifølge Vinje betaler gruppen med over en million kroner i inntekt like mye som de 2,4 millioner skattebetalerne som tjener under 400.000 kroner.

Hva er poenget?

Når man leser medias dekning av skattedebatten, virker det som om en liten velfødd elite gjør hva den kan for å vri seg unna skatt til fellesskapet.

I virkeligheten er det altså nettopp denne gruppen som drar det tyngste lasset og som bidrar med mest til felleskassen.

Retorikken er også at skattekutt betyr at staten «gir» penger til noen.

Men er det noen gave at staten ikke forsyner seg grovere i lønnsposen?

Share

55 milliarder i skatteøkning

 

johnsen

Hold på hatten, Sigbjørn – milliardene fortsetter å regne inn over statsbudsjettet.

Skattene har økt 55 milliarder kroner fra i fjor. Det gir et enormt handlingsrom for norske politikere.

Tidligere i høst var jeg i en krangel med Arbeiderpartiets finansfraksjon som forsøker å innbille velgerne at 13 milliarder kroner til eller fra i formueskatt vil føre til brutale kutt på offentlige budsjetter.

Nå har vi fått en ny måned med eventyrlige skatteinnbetalinger til stat og kommuner.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at skatten har økt fra 754 til 809 milliarder kroner ved utgangen av november i år, mot samme periode i fjor.

Arbeiderpartiets finansfraksjon fortjener merkelappen «de innbilt fattige».

Forestillingen om pengemangel er en god bortforklaring for sendrektighet og dårlig politisk styring.

aftenfaks

Aftenposten 28. desember 2012.

For å ta ett eksempel: Ifølge dagens Aftenposten har ikke regjeringen påbegynt 11 av de høyest prioriterte vei- og jernbaneprosjektene for perioden 2010-2013.

Snart kommer en ny Nasjonal transportplan – i verste fall med enda flere «papirprosjekter» som ikke settes igang.

Årsaken er ikke mangel på penger – men mangel på planlegging og evne til å iverksette planene.

For pengene fortsetter å strømme inn.

Mens jeg har skrevet denne bloggen har verdien av Statens pensjonfond utland, eller Oljefondet, på økt fra 3.808 til 3.812 milliarder kroner.

Norges Bank har i tillegg internasjonale reserver på 316 milliarder kroner, og den norske kronen er rekordsterk.

Sannheten er at den norske staten har smekkfulle hvelv. Vi trenger ikke oppføre oss som innbilt fattige.

Den mest bekymrede er finansminister Sigbjørn Johnsen som i Dagens Næringsliv ser mørke skyer overalt.

dnfaks

Finansminister Sigbjørn Johnsen vil ikke være festbrems, men vil spare for dårligere tider. Faksimile: Dagens Næringsliv 28. desember 2012.

- Når det går bra er det en tid for å bygge reserver og gjøre ting som gjør at økonomien også fungerer bra i dårlige tider. Det er ikke for å være festbrems, men for å gjøre økonomien mer solid. Det er en av de viktigste oppgavene Finansdepartementet har, sier Johnsen til avisen.

I praksis ønsker ikke de rødgrønne å fjerne formueskatten fordi det er en symbolskatt som tar de rike.

At den også rammer bedrifter med underskudd og treffer helt urimelig, lukker man øynene for.

Man begrunner det med faren for kutt i offentlige utgifter, men i virkeligheten går de 13 milliardene direkte til kjøp av aksjer i utlandet gjennom Oljefondet.

Nå ville det kanskje ikke vært en ulykke om man dekket inn de 13 milliardene ved å kutte i den totale utgiftsrammen på over 1.600 milliarder kroner over statsbudsjettet.

Hvis man «freder» sparingen på 400 milliarder til Oljefondet, er det fortsatt 1.065 direkte utgiftskroner å ta av.

Det er ni måneder igjen til stortingsvalget.

Norske politikere har et handlingsrom uten sidestykke.

Det betyr ikke at vi trenger å la oljepengene ødelegge norsk økonomi, men vi har råd til både skattelettelser og økte offentlige investeringer – om vi vil.

Selv om man følger handlingsregelen, så gir den over 150 milliarder kroner til offentlige tjenester og investeringer over statsbudsjettet.

Og skatteinntektene fortsetter å strømme inn (perioden januar til november):

  • 2010: 670 milliarder
  • 2011: 754 milliarder
  • 2012: 809 milliarder

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Det er ikke penger som mangler, men visjoner og evnen til å sette planene ut i livet.

Å skylde på pengemangel er bare en behagelig sovepute.

Share

Her er ditt skatteparadis

parameter[1]

Kjell Inge Røkkes hus på Konglungen kan være illustrasjonen. Hvis milliardæren flytter penger fra aksjer til eiendom, faller ligningsformuen og formueskatten radikalt.

Nesten halvparten av alle norske familier er millionærer. Likevel blir det ramaskrik av forslag om å fjerne formueskatten.

Det er ikke så mange årene siden en «millionær» var en rik person, og fortsatt skriver avisene om folk som bor i «millionvillaer».

Boligen er de velståendes virkelige skatteparadis.

Den gode nyheten er at du som leser dette sannsynligvis både er millionær og bor i millionvilla.

Den dårlige nyheten er at det snart bare er romfolket som ikke er i denne kategorien.

millioner

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Høyre og Fremskrittspartiet er på taktisk glideflukt bort fra forslaget om å fjerne formueskatten.

Samtidig viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå at boligen er de velståendes virkelige skatteparadis.

Dette smutthullet  tør hverken de rødgrønne eller de blågrønne tette igjen – naturlig nok.

Rører du boligskatten, så taper du valget.

Enkelt og greit.

De nye tallene viser at bare rundt 340.000 norske husholdninger er millionærer hvis man bruker ligningsverdien på boligen.

Hvis man derimot bruker markedsverdien, så øker antallet millionærer til godt over en million husstander.

Trøsten for de som ikke er millionærer på papiret, er at de heller ikke er det i selvangivelsen.

Det er spesielt hyggelig for den halve millionen husstander som i virkeligheten har en formue på over to millioner kroner. De sparer milliardbeløp i formueskatt. Det viser hvor tilfeldig skattbar formue – og dermed formueskatt – beregnes.

Se på tabellen. I likningen er det bare 37.000 husstander som på papiret har en formue på over fem millioner kroner. Regner man derimot med virkelig verdi på boligen, øker tallet til 117.000 husstander.

Grov hoderegning tilsier at lav ligningstakst tryller bort boligformuer for flere hundre milliarder kroner.

Siden formueskatten er 0,7 prosent til kommunen og 0,4 prosent til staten, betyr det at det offentlige går glipp av flere milliarder kroner årlig i formueskatt …

Hva er poenget?

rokkestoltblogg

Statsmininster og sosialøkonom Jens Stoltenberg beholder en skatt som straffer bedriftseieren Kjell Inge Røkke, men som verner huseieren med samme navn.

De rødgrønne har vunnet retorikken om formueskatt.

Media har ikke gjennomskuet propagandaen.

De rødgrønne slipper unna med påstander om at det vil gå ut over offentlige ytelser om vi fjerner en skatt på 13 milliarder kroner.

Dette er selvsagt tøys i et land med 1.650 milliarder kroner i totalte utgifter i statsbudsjettet.

Av dette velger politikerne å bruke 1.065 milliarder over statsbudsjettet, og spare 400 milliarder i aksjer i utlandet.

Formueskatt er ikke noe være eller ikke være for statens evne til å finansiere offentlige tilbud.

Sannheten er at fjerning av formueskatt vil ha null å si for det offentlige tilbudet på kort sikt.

Handlingsrommet til politikerne er vesentlig større enn de vil ha det til.

I praksis vil fjerning av formueskatt (eller andre skatteletter på 15 milliarder kroner) flytte penger fra offentlig sparing til privat sparing. Pengene blir ikke borte.

Nå blir den umulig å fjerne fordi Høyre og Fremskrittspartiet ikke vil stemples som partier for de rike, og få skylden for å skape nullskattytere.

Samtidig beholder vi en skatt som slår helt vilkårlig og urimelig ut.

De fleste økonomer ønsker å fjerne formueskatten, men øke eiendomsskatten.

Poenget er at de rike kan flytte til London og slippe unna formueskatt, mens eiendomsskatten er knyttet til hus og hytter som ikke kan flyttes.

En bedriftsleder som har millioner investert i maskiner og bygning, i en bedrift som går med underskudd, må tappe bedriften for å betale en kunstig høy formueskatt.

Velstående mennesker som tilpasser seg ved å kjøpe eiendom, slipper unna.

Og slik vil det bli.

Share

LO hudfletter Olav Thon

LO-leder Roar Flåthen kaller Olav Thon for patetisk i Dagens Næringsliv. Foto: Scanpix/Montasje.

Nå skal de rike tas med alle midler. Siste utspill er å kalle Olav Thon for «patetisk».

Ingen nordmenn har betalt mer skatt enn Olav Thon.

Kommunebudsjettet i Thons hjemkommune Hole kan ikke legges uten at rådmannen først har en prat med eiendomsmilliardæren om hva han skal betale neste år.

- Min personlige inntekt var vel 79 millioner kroner, mens jeg betalte 130 millioner kroner i skatt. Det er altså slik at jeg betaler en ekstra skatt fordi jeg ikke betalte alt inn til staten i første omgang, sier Thon til Dagens Næringsliv.

Men milliardæren klager ikke på skattenivået generelt: – Det betyr ikke så mye for meg, jeg greier meg med en minstepensjon, jeg, sier den nøkterne «brunostmilliardæren».

Mange har undervurdert Thon opp gjennom årene, og tatt ham for en snill bestefar. Men innenfor business er hallingdølen kjent som en knallhard forretningsmann. Men noen skatteflyktning har han aldri vært.

Det som opprører LO så fryktelig er at Thon har tatt til orde for å fjerne formueskatten, og det gjør han ikke ustraffet.

- Olav Thon burde bidra mer inn i det norske samfunnet, sier LO-leder Roar Flåthen.

- Jeg synes det er så patetisk når disse gutta prøver å bruke alle andre argumenter for å fjerne sin egen beskatning, sier LO-lederen.

LO og næringsminister Trond Giske har tidligere åpnet for å justere på den urettferdige formueskatten.

Urettferdig fordi ulike eiendeler verdsettes helt forskjellig og fordi enkelte bedrifter må tære på egenkapitalen for å betale formueskatt på maskiner og fabrikkutstyr selv når fabrikken går med underskudd (skatt på arbeidende kapital).

Les også: Flåthen åpner for å fjerne formueskatten.

Det var den gang, nå er LO-lederen tilbake i skyttergraven.

Blir det rødgrønn valgseier, skjer det neppe noe som helst. I dagens intervju går Roar Flåthen langt i beskrive det som tilnærmet umulig å fjerne skatt på arbeidende kapital uten å ta bort hele formueskatten. Det har han for øvrig helt rett i, «arbeidende kapital» er en gråsone.

De blågrønne vil heller ikke fjerne hele formueskatten fordi de er redde for å gjøre enkelte milliardærer til nullskattytere.

Dermed vil urimelighetene fortsette – til tross for at formueskatten kan fjernes i et jafs uten å gå ut over noe som helst.

Bare fra i fjor til i år øker skatteinngangen til staten med rundt 50 milliarder kroner – eller tre ganger mer enn samlet formueskatt.

Krangelen handler ikke om sykehjemsplasser, men om hvor mye penger staten skal ta fra deg og meg i skatt for å kjøpe aksjer i utlandet.

Med de skatteøkningene staten nå opplever er formueskatten ren symbolikk.

Les også: Skattene rett til værs

Tilbake til venstresiden som nå altså har blinket seg ut Olav Thon som skyteskive.

Først ut var SV-leder Audun Lysbakken: Skremmer med Olav Thon.

Og nå er det altså LO-lederen, som sier at Olav Thon «har penger så det holder»  og «det er ikke synd på ham i det hele tatt».

Også LO-lederen har penger så det holder. I tillegg til 1,2 millioner i lønn fra LO drar han inn 680.000 kroner ekstra i styrehonorarer.

Les også: LO-sjefen drar inn 1.900.000 kroner

LO-lederens lønn kommer fra medlemmenes kontingent, og den kan de trekke fra på skatten. Denne gruppen er en av de få som har fått økte skattefradrag fra den rødgrønne regjeringen.

I år kan alle  de 860.000 medlemmene i LO og flere hundre tusen andre fagforeningsmedlemmer trekke fra 3.750 kroner i inntekten på  på selvangivelsen.

Det gir dem drøyt 900 millioner kroner i spart skatt.

Det er penger det også.

Share

Skattene rett i været

Finansmininster Sigbjørn Johnsen har til salt i grøten – også uten formueskatt.

Skattemilliardene flommer inn i statskassen. Bare fra i fjor øker skattene med rundt 50 milliarder kroner.

Når de rødgrønne advarer mot å fjerne formueskatten, så virker det som om bortfallet av de 13 milliardene vil rasere helse-Norge.

Sannheten er at det er ren skrekkpropaganda.

Bare til nå i år har skatteinngangen (altså milliardene staten faktisk får inn) økt tre ganger mer enn alt staten tar inn i formueskatt.

Eller sagt på en annen måte: Selv uten formueskatt, vil staten ta inn rundt 35 milliarder kroner mer i skatt i år enn i fjor!

Dette er den virkelige skatteinngangen. I år passerer den trolig 800 milliarder (estimat), men også for 2013 er budsjettet forsiktig. Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Formueskatt er en symbolskatt.

Den kan fjernes i et jafs uten at det går ut over en eneste sykehjemsplass.

Den reelle diskusjonen er om hvor mye staten skal ta inn fra deg og meg for å kjøpe aksjer i utlandet gjennom Statens pensjonsfond.

Et sentralt punkt i statsbudsjettet er hvor mye skatt Finansdepartementet tror det vil komme inn året etter.

Anslaget avhenger av skattesatsene, samt hvordan det går i norsk økonomi og av oljeprisen.

Historisk er Finansdepartementet nesten alltid for pessimistisk – sannsynligvis for å holde igjen Stortingets pengebruk.

Resultatet er store overskudd på statsbudsjettet, og det er penger som indirekte saltes ned i utlandet.

- Statsregnskapet for 3. kvartal 2012 viser et overskudd på 63 milliarder kroner før avsetning til Statens pensjonsfond utland (Oljefondet), viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå.

Les også: Større inntekter for staten

Personlig vil jeg heller at politikerne senker skatt på inntekter enn at de fjerner formueskatt.

Det er ikke de søkkrike, men de høytlønte, som betaler mye i skatt i Norge.

For å få regnestykket til å gå opp, ville jeg økt skattesatsene på næringsinntekter.

Det ville gjort det mer lønnsomt å arbeide – og mindre lønnsomt å leve av å forvalte kapital.

Jeg er altså ikke så opptatt av formueskatten i seg selv, selv om den har urettferdige utslag for mange bedriftseiere med underskudd.

Likevel er det vondt å høre på svartmalingen av effekten av å fjerne formueskatten.

Symboler er viktige, og det er greit at de rødgrønne bruker frykt for nullskattytere som argument for å beholde formueskatten.

Men spar oss for skrekkpropagandaen om at det vil gå ut over offentlige ytelser.

Det er åpenbart tull når staten i 2012 ligger an til å hente inn rundt 50 milliarder kroner mer i skatt enn i fjor – og bruker overskuddet til å kjøpe aksjer i utlandet.

Share

Skremmer med Olav Thon

SV-leder Audun Lysbakken angriper de borgerlige partiene ved å skremme med Olav Thon. Foto: Berit Roald, Scanpix.

SV-leder Audun Lysbakken vil skremme bort borgerlige velgere ved å peke på Olav Thon.

Skatt tegner til å bli et viktig tema i stortingsvalget 2013.

Til nå i år har staten håvet inn 660 milliarder kroner i skatt. Det er 8,5 prosent mer enn samme periode i fjor

De borgerlige partiene vil fjerne formueskatten, og nå sier milliardær Olav Thon at han håper at Høyre og Fremskrittspartiet vil danne regjering sammen neste år.

Det får SV-leder Audun Lysbakken til å se rødt: – Hvilke støttespillere et parti omgir seg med, sier en god del om det aktuelle partiet, sier Lysbakken til NTB.

Kanskje det, men jeg tror hverken Høyre eller Fremskrittspartiet skammer seg over å ha Olav Thon med på laget.

Thon kom til Oslo fra Ål med 30 reveskinn og har bygget opp tusenvis av arbeidsplasser og levende handlesentre i Norge og i utlandet.

Burde Høyre og Fremskrittspartiet betakke seg for støtte fra den kanten?

Utspillet mot Olav Thon er ledsaget av Lysbakkens påstand om at en fjerning av formueskatten vil gå ut over distrikts-Norge. Poenget er at rundt 40 prosent av formueskatten kreves inn i Oslo og Akershus.

NTB-intervjuet i Finansavisen 5. november 2012.

- Regningen for skattefesten må resten av landet betale, mener Lysbakken.

Hvilken regning da?

Lysbakken og mange rødgrønne tror at skatteletter utarmer velferdsstaten, og at skatteletter et sted må følges opp med skatteskjerpelser et annet sted.

I virkeligheten strømmer skatt inn i stadig stridere strømmer.

Bare siden i fjor er skatteinngangen fra private skattytere økt med 29,9 milliarder kroner i årets ni første måneder, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå.

Her er tallene: 30 milliarder mer i skatt

Bare skatteveksten fra personlige skatteytere fra i fjor til i år er altså tre ganger høyere enn  formueskatten.

Poenget: Formueskatten kan fjernes uten at det rammer en eneste sykehjemsplass – og uten at noen andre tar regningen.

Hvorfor?

Formueskatten utgjør drygt 12 milliarder kroner i året.

Til nå i år har staten håvet inn 660 milliarder kroner i totale skatt.

Det er 8,5 prosent mer enn samme periode i fjor (+ 52 milliarder).

Å kutte skatter (uansett om det er formueskatt eller inntektsskatt) flytter pengene fra statens sparekonto til skatteyternes sparekonti.

Landet blir ikke fattigere av den grunn.

Share

Stoltenbergs skattebløff

Politiker Jens Stoltenberg (t.v) advarer mot at skatteletter vil rasere velferdsstaten. Sosialøkonomen (t.h) vet at skattemilliardene spares i utlandet. Foto: Scanpix/Montasje

Mens rødgrønne politikere frykter skatteletter, strømmer flere og flere skattemilliarder inn i statskassen.

Nordmenn er et tålmodig folkeslag.

Vi finner oss i at politikerne vedtar over 50 prosent marginalskatt, og betaler uten å mukke 25 prosent moms av pengene vi har igjen etter å ha betalt skatt.

I praksis er vårt høye skattenivå en form for offentlig tvangssparing hvor formuen flyttes fra hver og en av oss, og plasseres på statens sparekonto i utlandet

Når statsmininster Jens Stoltenberg snakker om skatteletter, høres det ut som om det vil gå ut over veibygging, syke og eldre: – Vi vet at  omfattende skattekutt fører til velferdskutt, sa han nylig.

Men slik er det ikke. I praksis er vårt høye skattenivå en form for offentlig tvangssparing hvor formuen flyttes fra hver og en av oss, og plasseres på statens sparekonto i utlandet – bedre kjent som Statens pensjonsfond utland eller Oljefondet.

Nå har også Høyre lagt skattelettelser på is. Trolig fordi velgerne er overbevist om at det vil gå ut over velferdsstaten.

Men de kan umulig å ha lest regnskapet over hvor mye staten faktisk får inn i skatter.

Her er de virkelige tallene (januar – august):

  • 2010: 471,4 milliarder
  • 2011: 520,8 milliarder
  • 2012: 567,8 milliarder

På to år er altså skattene økt med nesten 100 milliarder kroner eller nesten 20 prosent!

Hvis du ikke tror det, kan du se tallene selv: Skatteregnskapet

I politiske debatter høres det ut som om vi må spinke og spare for å få råd til nye veier, midtdelere, opprusting av NSB eller et bedre helsevesen.

I det virkelige liv klarer ikke politikerne å bruke opp pengene (selv om de gjør så godt de kan).

Norge har eventyrlige overskudd på statsbudsjettet og pløyer pengene inn i bedrifter over hele verden.

Kanskje er det næringslivet og oljeselskapene som betaler skatten, tenker du?

Vel, litt slik er det – men ikke helt.

Dette er tallene for skatteinngangen fra personlige skattytere:

  • 2010: 308,5 milliarder
  • 2011: 327,6 milliarder
  • 2012: 350,8 milliarder

Skatt fra personlige skattytere har altså økt med 42,3 milliarder kroner på to år – og mer blir det før året er omme.

Norge er definitivt et rart land.

Norske velgere er bekymret over at uansvarlige politikere skal ødsle skattelettelser over oss – mens det som egentlig skjer er at skatteskruen strammes mer og mer.

Statsminister og politiker Jens Stoltenberg er god når han diskuterer skatt og han får det til å høre logisk ut at “høyresidens skatteløfter vil undergrave velferdsstaten”.

Budskapet gjentas og gjentas og Høyre og sentrumspartiene tør ikke utfordre denne vedtatte «sannheten».

Men sosialøkonom Jens Stoltenberg vet bedre enn å tro på egen politisk retorikk.

Derfor skulle det vært morsomt å høre sosialøkonomen forklare mer om den påståtte offentlige armoden.

Jeg tipper han ikke ville klart å holde seg alvorlig.

PRESISERING: I debattfeltet har jeg fått motbør på to punkter. Marginalskatten er ikke over 50 prosent, slik jeg skriver, men 47,8 prosent. For mye Møllers tran, der altså. Et mer perfid poeng er momsen. Jeg skriver at du må betale 25 prosent moms av det du har igjen etter skatt. Det er i og for seg riktig at hvis du kjøper noe til 100 kroner, så legges det på moms på 25 prosent. Men, hvis du sier at du må ut med 125 kroner, så utgjør momsen 20 prosent.

Share

Mindre skatt til de rike

Statsminister Jens Stoltenberg vil beholde formueskatten, mens LO-leder Roar Flåthen åpner for å justere eller fjerne den. Foto: Heiko Junge, Scanpix.

LO vil fjerne formueskatten og spare de rikeste. Stalltipset er at man innfører en boligskatt som rammer de fleste i stedet.

Ingen skatter treffer bedre sosialt enn formueskatten. Det er stort sett de rikeste som betaler totalt 12 milliarder kroner i formueskatt.

Baksiden av medaljen er at man ikke vil verne de rike uten samtidig å flå norske boligeiere

Sammenhengen er entydig: Jo mer du tjener, desto høyere formue har du. Statistikken viser for eksempel at folk med over 3,0 millioner kroner i bruttoinntekt, samtidig har 27 millioner kroner i gjennomsnitt i formue.

Nå får de rike hjelp fra LO i sin kamp mot formueskatt: Åpner for å fjerne forhatt skatt

På den ene siden står næringsminister Trond Giske og LO-leder Roar Flåthen, mens statsminister og sosialøkonom Jens Stoltenberg stritter imot.

Det handler mer om symbolikk enn virkelig store beløp for statskassen. Formueskatten innbringer rundt 12 milliarder kroner i året til offentlige budsjetter. De rike betaler 1,1 prosent i skatt på sin nettoformue (og det finnes et vell av metoder for å trylle bort formuen i skatteoppgjøret).

Mange land har avviklet formueskatten, men den finnes fortsatt i både Frankrike, Sveits og Nederland.

De fleste andre land har innført boligskatt i stedet.

For de fleste vanlige skattytere er det et dårlig bytte. De færreste av dem betaler formueskatt i dag, mens det vil bli langt vanskeligere å komme seg unna boligskatten. For det er vel ingen som tror at LO (eller den rødgrønne regjeringen) vil sette ned skattene med 12 milliarder kroner i året?

Den norske skattemodellen kan enkelt beskrives slik:

  • Folk med lave inntekter betaler lite skatt i forhold til i utlandet
  • Merverdiavgift og andre avgifter er statens største melkeku
  • Middelklassen og høytlønte betaler mest skatt
  • De rike har aldri vært plaget spesielt i Norge.

SV kjemper imot å fjerne formueskatten fordi den er et fikenblad som skjuler at Norge er et skatteparadis for de rikeste fordi den hindrer at noen blir nullskattytere.

- Overgang fra formueskatt til eiendomskatt i Norge ville gitt betydelig skattelette til de aller rikeste, mener SV.

Problemet er at kapital er internasjonal, slik at de formuende kan flytte pengene til land uten formueskatt. Det eneste de ikke kan flytte er boligene (hvis de fortsatt vil bo her i landet).

Baksiden av medaljen er at man ikke vil verne de rike uten samtidig å flå norske boligeiere.

 

 

 

 

 

 

 

Share

Boligeiere får regningen

Næringsminister Trond Giske kjemper for næringslivet, men forslaget om å øke eiendomsskatten er ikke like godt for velgere med egen bolig. Foto: Næringsdepartementet.

Når Stein Erik Hagen jubler over et skatteforslag, er det grunn til skepsis for vanlige folk. De får snart en skatteregning på 14 milliarder kroner på egen bolig.

Kamp mot formueskatten har vært en av høyresidens dårligest velgersaker. Årsaken er så enkel at det er relativt få velgere som plages av formueskatten, samtidig som saken enkelt kan fremstilles som omsorg for nullskattyterne.

Nå vil også næringsminister Trond Giske fjerne formueskatten. Men ikke som en gave på 14 milliarder kroner til de formuende, selvsagt. Regningen sendes videre til dem som eier bolig og annen eiendom.

Med andre ord: Deg.

For å avlive noen myter:

  • Det er ikke de rike som betaler mye skatt i Norge.
  • Næringslivet har heller ikke noe høyt skattetrykk.
  • Det er de som høye inntekter som får svi på skatten.

Giske foreslår altså å fjerne formueskatten og øke eiendomsskatten med 14 milliarder kroner.

Statsminister Jens Stoltenberg har allerede lagt forslaget dødt, men helt sikker kan vi ikke være.

Nøyaktig hvordan Giske tenker seg utformingen, vet vi ikke. Men det må bety mindre skatt på annen formue (maskiner, aksjer, kontanter) og mer skatt på bolig og eiendom. Noen skal ta regningen, og det blir ikke staten, dersom Giske får det som  han vil.

Egen bolig har lenge et yndet skatte- og avgiftsobjekt. Kommunene sper på budsjettene med ulike kommunale avgifter, du betaler såkalt «flytteskatt» når boliger kjøpes og selges, lenge betalte boligeiere skatt av «fordelen av å bo i egen bolig», du betaler formueskatt av boligens ligningsverdi, og de fleste kommunene har innført eiendomsskatt.

Noen skal ta regningen, og det blir ikke staten, dersom Giske får det som  han vil.

Fortsatt er boligverdiene satt lavt i forhold til reelle verdier. Ifølge Statistisk Sentralbyrå har norske skattytere totalt 2.650 milliarder kroner i gjeld – og en skattemessig boligformue på 1.870 milliarder.

Dette betyr at boligeiendom for de aller fleste er en skattefri formue.

Du finner tallene her: Ligningstall for 2008.

Dersom skatt herfra skal opp med 14 milliarder kroner, vil det ikke nytte stort med økt skatt på palassene til Stein Erik Hagen, Kjell Inge Røkke og noen håndfuller til med milliardærer. Regningen vil måtte gå til folk med middels og store boliger i områder med høye boligpriser. Les: Storbyene.

Bankinnskudd, aksjefond og andre verdipapirer er en dobbel så stor formue som bolig, med rundt 5.200 milliarder kroner, i sum for alle skattytere.

Så kan du se på din egen formue og tenke igjennom om du virkelig er i samme båt som Stein Erik Hagen.

Share
  • Arkiv

  • Tagger

  • Få epost-oppdateringer