Kommentarer

Dobbeltmoral for 10,6 milliarder

Share

Finansminister Sigbjørn Johnsen forvalter en kostbar dobbeltmoral i Oljefondet. Foto: Rune Kongsro.

Norge har tapt 10,6 milliarder kroner på Oljefondets etiske regelverk. Dobbeltmoralen gjør at vi ikke kan eie aksjer i våre største handelspartnere.

De fleste er enige i at Norge ikke bør eie aksjer i barneporno eller narkotikakarteller.

Er denne dobbeltmoralen virkelig verdt 10,6 milliarder kroner?

Men nå står hele 55 selskaper på Oljefondets «svarteliste». Vi har skaffet oss et regelverk der vi ikke kan ha aksjer i en lovlig salgsvare som tobakk, i Lockheed Martin (som vi skal kjøpe jagerfly for 100 milliarder kroner fra) eller i verdens største handelskjede, Wal-Mart.

Denne dobbeltmoralen er dyr og nytten er diskutabel: – Ingen kan si hva Norge har fått igjen for pengene, skriver Finansavisen.

Det dyreste prinsippet er utelukkelsen av tobakk – en vare som selges fullt lovlig over norske butikkdisker, og hvor staten tar inn avgifter på salget med åpne øyne.

Tobakk har hatt høyere avkastning enn snittet av aksjer i 13 av de 15 siste årene – blant annet fordi røykerne holder stand også i nedgangstider.

Dette visste man da aksjene ble kastet ut i desember 2009 – og utviklingen har dessverre vist at det var dyrt å kaste ut tobakkindustrien.

Norges Bank har beregnet hva utelukkelsene har kostet fra 2005 til november 2011: – Forskjellen i avkastning i denne perioden utgjør om lag 10,6 mrd. kroner, heter det i Stortingsmeldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2011.

Du kan lese meldingen her: Statens pensjonsfond 2011

Her er tapene eller avkastning Oljefondet har gått glipp av:

  • Tobakk: – 9.591 millioner
  • Gruvedrift: 2.774 millioner
  • Konsum: – 1.869 millioner
  • Luftfart og forsvar: – 839 millioner
  • Generell industri: – 400 millioner

Oversikten viser at vi kan være glad vi lempet ut gruveaksjer, men ellers er det økonomiske vinneraksjer vi har kastet ut av moralske hensyn.

Dette har til nå kostet oss 10,6 milliarder kroner i fremtidige pensjoner – omtrent like mye som det har kostet å forvalte fondet i samme periode.

Etikken har kostet oss 0,1 prosent årlig avkastning med samme risiko, viser Norges Banks beregninger.

Det høres lite ut, men det blir mye penger når man snakker om et fond på 3.500 milliarder kroner.

Spørsmålet er hva vi har fått igjen for de 10,6 milliardene vi har tapt til nå.

Det er et godt spørsmål når det gjelder Lockheed Martin, som altså er for «slemme» til at vi vil eie aksjer i selskapet – men gode nok til at vi vil gjøre historiens største jagerflykjøp fra nettopp dette selskapet.

Venstrehånden er moralsk, høyrehånden gjør som den vil.

- Utelukkelse av selskaper er et virkemiddel forbeholdt særlige tilfeller. Etikkrådet overvåker porteføljen basert på retningslinjer fra departementet, men en kan ikke garantere at alle selskaper som til enhver tid kan tenkes å bryte med retningslinjene, er utelukket fra fondet. En kan også komme i skade for å utelukke selskaper på sviktende grunnlag, skriver departementet.

I virkeligheten er grensene for det umoralske stadig utvidet, med god hjelp av media og politikere. Sist ut er forslag om å kutte ut Statoil fordi selskapet har sitt tjæresandprosjekt i Canada. Da vil vi få den absurde situasjonen at selskapet som skaffer Oljefondet penger, ikke er moralsk godt nok til å være i fondet.

Nå har vi fått fakta på bordet. Etikken har kostet oss 10,6 milliarder kroner til nå – og vi kan regne med at den vil koste oss milliardbeløp hvert eneste år. Uten synlig resultat. Verden har knapt blitt noe mer moralsk fordi om Oljefondet nekter å ha aksjer i Wal-Mart eller Lockheed Martin.

Både politikk og økonomi handler om prioritering og om å bruke ressursene der de gjør størst nytte.

Er denne dobbeltmoralen virkelig verdt 10,6 milliarder kroner?

  • Arkiv

  • Tagger

  • Få epost-oppdateringer