Kommentarer

Gunnar Stavrum

Gunnar Stavrum

Gunnar Stavrum er sjefredaktør i Nettavisen.
Mer om meg.

Mer til journalister enn til bønder

Skrevet av den May 16, 2012
Tagger: , , , , , , , , , ,

Norske medier - med Klassekampens Bjørgulf Braanen og Marga van der Wal, og Vårt Lands Helge Simonnes i spissen - får offentlig støtte for over 1,0 millioner kroner per journalistårsverk. Foto: NTB scanpix.

Staten gir mer økonomisk støtte til norske journalister enn til norske bønder. Det er mediene lite opptatt av å fortelle videre.

Mens bøndene aksjonerer med traktorer og stenger møllene, sitter medie-Norge ganske rolig i båten.

Det har vært ganske vellykket, for pengene har fortsatt å strømme inn fra staten, selv om brukerne har flyttet til internett (som ikke får fem øre i statsstøtte).

For Norges Bondelag (som får så hatten passer av mange lederskribenter) må det være en trøst å lese følgende regnestykke:

Norske medier mottar 7,1 milliarder kroner i direkte og indirekte pressestøtte, mens jordbruket får 23 milliarder.

Jordbruksstøtten er altså på 434.000 kroner årsverk, mens mediestøtten utgjør 1,25 millioner kroner per journalist.

Bedriftene som får mediestøtte har 5.900 journalister, mens Norge har 53.000 årsverk i jordbruket.

Jordbruksstøtten er altså på 434.000 kroner per årsverk, mens mediestøtten utgjør 1,25 millioner kroner per journalist.

Kan dette virkelig stemme? Sjekk selv!

Her er regnestykket:

Medietilsynets oversikt over produksjonsstilskudd, viser at de største mottakerne er:

  • Bergensavisen  32,1 mill.
  • Dagenmagazinet 14,0 mill.
  • Dagsavisen 40,4 mill.
  • Klassekampen 26,1 mill.
  • Nationen 25,2 mill.
  • Vårt Land 38,7 mill.

Disse seks store mottok altså godt over halvparten av all direkte pressestøtte.

Kilde: Mediestøtteutvalget.

Det er statens penger som holder hjulene i gang hos «opplagsvinnere» som Dagsavisen, Klassekampen og Morgenbladet.

Sistnevnte får sine penger fra Norsk kulturråd, og summen av direkte støtte og indirekte støtte gjennom fritak for merverdiavgift utgjør rundt regnet 13-14 millioner kroner – eller omlag 500 kroner per abonnent.

Det er likevel småpenger i forhold til «støttebaronene», eller de såkalte nasjonale meningsdannende avisene. Politisk fordeler de seg fra Kristelig folkeparti og til venstre. Det samme gjelder for øvrig pengene fra Norsk kulturråd.

Samlet er det bønder, målfolk, de kristne og venstresiden som drar avgårde med de aller fleste direkte støttekronene.

Les også: Frekkhetens nådegave

Ser vi på pressestøtteavisene, så ville de gått dukken uten pengene fra staten. I snitt hadde de 60 øre i inntekter per krone i kostnader: – De 138 avisene som mottok produksjonstilskudd i 2010 hadde et underskudd før støtte på 179 millioner kroner, skriver Medietilsynet i en gjennomgåelse av norsk medieøkonomi.

Men det er ikke små lokalaviser som får de store pengene. Hovedtyngden av lokalavisene får ikke mer enn 4-500.000 kroner i året.

Totalt ble det utdelt 281,4 millioner kroner i produksjonstilskudd i 2011 – mot 272,9 millioner året før.

I tillegg får de samiske avisene Sagat og Avvir snaut 20 millioner kroner, lokalradioene får 2,2 millioner kroner, og avisene i Finnmark får et ekstra tilskudd på snaut to millioner kroner, og det gis en drøy million til minoritetsspråklige publikasjoner.

Du finner oversikten her: Støtteordninger

Også Norsk Kulturråd tildeler søtte til uke- og månedsaviser. Største mottaker er Morgenbladet, som fikk 4,6 mill. kr i 2011, Dag og Tid, som fikk 4,6 mill. kr, og Ny tid, som fikk 3,0 mill. kr.

Totalt deler Norsk Kulturråd ut rundt 20 millioner kroner i støtte til uke- og månedsaviser.

De direkte støtteordningene utgjør altså rundt 330 millioner kroner i året.

Spørsmålet er hvor mange journalister som drar nytte av ordningene. Ifølge høringsuttalelsen til Mediebedriftenes landsforening sysselsetter norske aviser «mer enn 3.600 journalister og redaktører».

MBL har flere undersøkelser som viser at 8 prosent merverdiavgift på aviser vil gi opplagsfall mellom 5 og 10 prosent for VG og Dagbladet, men at det også vil ha virkninger for abonnementsavisene som «er blitt vesentlig mer prisfølsomme enn for få år siden».

Les høringsuttalelsen her: Mediebedriftenes landsforening

Samlet hadde papiravisene overskudd på 1,9 milliarder kroner i 2010 – men det er altså etter at de har fått direkte og indirekte statsstøtte for 2,6 milliarder kroner.

Her kan du se en gjennomgåelse: Økonomi i norske medievirksomheter

Den største støtten til papiravisene er at de har null merverdiavgift (mens nettet har 25 prosent, som de fleste andre).

Avisene får 2,6 milliarder i direkte og indirekte statstøtte - og sitter igjen med 1,8 milliarder i overskudd etter statsstøtten. Kilde: Medietilsynet.

Verdien av nullmomsen ble anslått til 2,3 milliarder kroner i 2008. Siden har det solgte opplaget falt, men prisene steget, slik at opplagsinntektene har økt fra 6,1 i 2008 til 6,3 milliarder i 2010. Hvis vi sier at 2,3 milliarder fortsatt stemmer, er vi snille. Det er trolig litt mer, men pytt pytt.

Så kommer NRK-lisensen, som nå nærmer seg fem milliarder kroner. For 2012 har Stortinget vedtatt at alle må betale kringkastingsavgift på 2.580 kroner, og alle disse pengene går til NRK.

- Rundt 95 prosent av NRKs inntekter kommer fra lisensen. I 2010 utgjorde lisensinntektene 4,5 milliarder kroner, heter det på NRKs hjemmeside.

NRK-lisensen stiger jevnt og trutt, og nærmer seg fem milliarder kroner i året.NRK hadde i 2010 3.442 årsverk. Trekker vi fra sentraladminstrasjonen og sier at alle andre er journalister (det er de ikke), så har NRK 2.300 journalistsårsverk.

Se oversikt: Antall ansatte i NRK

Da kommer vi frem til følgende regnestykke:

  • Fritak for merverdiavgift:   2,3 milliarder.
  • Direkte støtte: 0,3 milliarder
  • NRK-lisens: 4,5 milliarder
  • Total mediestøtte: 7,1 milliarder kroner

For papiravisene samlet gir statsstøtte på 2,6 milliarder kroner liv for 3.600 journalister – altså 722.000 kroner i støtte per journalistårsverk.

For NRK er regnestykket at 4,5 milliarder kroner i kringkastingsavgift holder liv i maksimum 2.300 journalistansatte – altså minst 2,0 millioner kroner i støtte per journalistårsverk.

Samlet snakker vi om 1,25 millioner kroner i direkte og indirekte støtte per journalist.

Jordbruksstøtten tilsvarer 480.000 per bonde – under halvparten av mediestøtten per journalist. Foto: NTB scanpix.

Til sammenligning får jordbruket ca 23 milliarder kroner i tilskudd og skjermingsstøtte. Norge har 53.000 årsverk i landbruket.

Den offentlige støtten er altså 434.000 kroner per årsverk.

Mye penger, absolutt, men altså rundt 1/3 av den offentlige mediestøtten per journalistårsverk.

Det er et regnestykke aviser og kringkasting sjeldent nevner.

Lurer på hvorfor.

PS: Nettavisen får ikke fem øre i offentlig mediestøtte. Det gjelder nettaviser generelt. Likevel oppgir 45 prosent av befolkingen at internett dekker deres interesser best. Fjernsyn kommer på andreplass med 27 prosent, og papiravisene 16 prosent.

Nettet dekker altså interessene for publikum bedre enn fjernsyn og papiraviser til sammen.

Share
Skrevet av den May 16, 2012
Tagger: , , , , , , , , , ,

Gi oss i dag vårt utenlandske brød

Skrevet av den May 15, 2012
Tagger: , , , , , , ,

Bondelaget vil stoppe utkjøring av matmel fra Lantmännen Cerealias mølle på Bjølsen i Oslo. Foto: Vegard Grøtt, NTB scanpix.

Norske bønder får statsstøtte for å dyrke korn, men forbrukerne foretrekker å kjøpe brød fra utlandet.

«Ingen mat uten bønder», står det på t-skjortene til de aksjonerende bøndene.

Norske forbrukere kunne svart: «Gi oss i dag vårt utenlandske brød».

En ting er hva folk svarer på meningsmålinger om bøndenes aksjoner – noe helt annet er hva de gjør i butikkene. Der handler de nemlig stadig oftere utenlandske matvarer. Importen av matvarer har økt med 222 prosent siden 1995.

Dette gjelder alle matvarer, også brød. Bøndene kan stanse utkjøring av mel fra de norske møllene, men de kan ikke hindre import av brød fra utlandet.

Forbruk av korn (røde søyler) synker, mens importen av brød (blå stripe) stiger.

Siden 1997 er importen av brødvarer økt fra 21.000 til 65.000 tonn. I samme tidsrom har det innenlandske forbruket av hvete sunket med rundt 60.000 tonn.

Hva betyr det?

At norske forbrukere velger å kjøpe importert brød i stedet for å kjøpe brød bakt på norske, subsidierte rådvarer.

Den norske staten støtter jordbruket med drøyt 20 milliarder kroner i året. Pengene gis delvis direkte til bøndene, og delvis som skjermingsstøtte – det vil si tollmurer som gjør det ulønnsomt å importere melk og andre råvarer fra utlandet.

På bearbeidete produkter som brød (RÅK-varer), blir tollen lagt på råvarenes andel av det ferdige produktet. I praksis betyr det at man verner bonden, men ikke bakeriene. De lave tollsatsene på bearbeidete landbruksvarer er en del av EØS-avtalen.

Kilde: Mat og industri 2011.

- Mens matindustriens hjemmemarkedsandel lå på 89 prosent i 1995, er denne nå på 80 prosent, skriver forskerne Gro Steine og Johanne Kjuus ved Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning i rapporten Mat og industri 2011.

Ser vi bort fra fisk, så kjøper vi matvarer fra utlandet i stort monn. Importen har gått fra rundt 7 milliarder kroner i 1995, til nær 25 milliarder kroner nå.

Tar vi med fisk, endrer bildet seg: Da solgte vi matvarer for nær 60 milliarder kroner, mens vi importerte for rundt 40 milliarder kroner.

Ser vi kun på jordbruket (tar bort drikkevarer, sjokolade etc), så er bildet nattsvart sett med bondebriller: – I alt ble det importert jordbruksbaserte matvarer for 11,4 mrd. kroner i 2010, en økning på 222 prosent siden 1995, skriver forskerne.

Norge avvikler landbruket sakte, men sikkert – mens bøndene får stadig bedre økonomi.

Kort sammenfattet er det slik at færre bønder produserer mer mat, samtidig som de tjener mer og mer – fordi de jobber stadig mer på si.

Les også bloggen: Norske bønder tjener på å slutte

Utviklingen som har skjedd under den rødgrønne regjeringen vil glede sosialøkonomen Jens Stoltenberg mer enn kollegene fra Senterpartiet. Ideen bak globalisering er at hvert land selger varer de har komparative fortrinn for å produsere. Norge selger olje og fisk, og vi importerer jordbruksvarer fra EU-landene. Med den krisen EU-landene er inne i, er eksporten til Norge svært viktig.

Norske bønder blir deltidsbønder, mens vi kjøper mat billigere fra EU – og skaper arbeidsplasser i EU-landene.

Alle blir glade, bortsett fra bøndene.

Share
Skrevet av den May 15, 2012
Tagger: , , , , , , ,

Bøndene tjener på å slutte

Skrevet av den May 14, 2012

Landbruksminister Lars Peder Brekk er betydlig mindre populær blant norske bønder enn dette bildet tyder på.

Norske bønder får det bedre og bedre fordi de jobber mindre og mindre med landbruk.

Landbruksminister Lars Peder Brekk har tøffe dager etter at Norges Bondelag har erklært krig mot Senterparti-statsråden.

Men faktum er at bøndene får det bedre og bedre: – Gårdbrukernes inntekter økte med 8 prosent, viser siste årstall fra Statistisk sentralbyrå.

Så hva er det bøndene klager over?

Da den rødgrønne regjeringen tok over 17. oktober 2005, var det over 50.000 gårdsbruk i Norge.

Senterpartiet har hatt landbruksministeren hele perioden, og i løpet av de 2.400 dagene er det lagt ned tre gårdsbruk hver eneste dag!

Vi nærmer oss nå 40.000 gårdsbruk, og nedbyggingen går i rekordtempo.

Årsaken til at bøndene likevel har grei økonomi, er at de tjener penger på arbeid ved siden av.

Eller riktigere: For stadig flere er jordbruk ren hobby eller en attåtnæring.

Mer enn 2/3 av bøndene har under halvparten av inntektene sine fra jordbruket.

Bøndene får det altså bedre og bedre økonomisk – fordi de jobber stadig mer utenfor gårsbruket.

Sannheten er landbruket er i en storstilt omstilling og produktivitetsvekst.

Norske melkebønder produserer mer melk nå enn de gjorde på 50-tallet, til tross for at det bare er en brøkdel så mange bønder.

Kjøttproduksjonen er tredoblet i samme periode.

Når vi atpåtil har nesten null ledighet, så betyr det at overflødige årsverk i jordbruket har gått til andre private bedrifter, eller til skole og omsorg. Vi har altså flyttet arbeidskraften fra et sted vi ikke trenger dem – til andre steder der de behøves.

(Nå skal det legges til at trygdebudsjettet også har tatt sin del, og at mange tradisjonelle jordbrukskommuner – for eksempel i indre Aust-Agder og Telemark – er på uføretoppen).

Hovedbildet er likevel at færre bønder produserer mer mat, og at ledig arbeidskraft brukes bedre andre steder.

Når Norges Bondelag har slagordet «Ingen mat uten bønder», så er det en tvilsom påstand. I virkeligheten har vi fått mer mat med færre bønder. Samtidig har vi verdens dyreste mat fordi vi fortsatt holder oss med et kostbart landbruk, og bruker tollmurer for å verne norske matvarer mot internasjonal konkurranse og import.

Et større problem er fraflyttingen. I dag har Norge bare rundt 32.000 lønnsomme gårder, av ialt nær 190.000 jordbrukseiendommer. Resten er fraflyttet eller brukes ikke til landbruk. Likevel dreier det seg om rundt 2/3 av alt arealet i Norge. Konsekvensen er at landsbygden gror ned, og at det norske kulturlandsskapet går tilbake til naturen.

Men løsningen er ikke mer matproduksjon, men å gjøre det lønnsomt for eierne å vedlikeholde eiendommene, eller sørge for at hobbybøndene har nok inntekter på siden av landbruket.

Landbruksminister Lars Peder Brekk kan late som noe annet, men i virkeligheten fortsetter han på samme løpet som alle sine forgjengere siden krigen – nemlig med en gradvis avvikling av landbruket.

Share
Skrevet av den May 14, 2012

En beskjed til en massemorder

Skrevet av den May 11, 2012
Tagger: , , , , , , ,

Massedrapsmannen Anders Behring Breivik har fremstått helt upåvirket mens retten har hørt hvordan han drepte barn og unge på Utøya. Foto: Heiko Junge, Scanpix.

Endelig fikk massedrapsmannen Anders Behring Breivik føle raseriet fra noen han har rammet så hardt.  Det var en lettelse for mange pårørende som har hørt grusomme detaljer fra en upåvirket barnemorder.

«Du har drept min bror. Dra til helvete», sa en av tilhørerne og kastet en sko etter Behring Breivik.

Noen timer etter hendelsen ble mannen intervjuet, og han står for sin handling:

- Broren min ble drept på Utøya. Han var alene i Norge, uten familie. Drapsmannen tok livet hans. Og han ødela livet til meg og familien. Jeg har reist fra Irak til Norge for å være tilstede i retten. Og det har gjort enormt inntrykk på meg, sier Haydar Mustafa Qasim til Aftenposten.

Det er en grense for alt.

I dag etter dag har retten og tilhørerne fått innblikk i hvordan Anders Behring Breivik skjøt og drepte forsvarsløse barn ned til 14 års alderen. Hjerterådt, kaldt og metodisk gikk han fra gjemmested til gjemmested, lokket ungdommene fram og skjøt dem med gjentatte skudd.

Noen ble skutt mens de lå nede og holdt seg for hodet, andre forsøkte å flykte  - andre ble lokket frem og likvidert.

Venner og familier har fått høre hvordan deres kjæres siste minutter var i et inferno av frykt og flukt – og hvordan de forsvarsløse barna og ungdommene til slutt ble drept av en feig massemorder som ikke tok noen sjanser på å bli overmannet.

Ett av ofrene var Karar Mustafa Quasim, som kom til Norge som 16-årig enslig asylsøker fra krigsherjete Irak. Møysommelig bygde Karar opp en tilværelse i Norge. Han skulle begynne på Vestby videregående skole i fjor høst, og AUF-leiren i fjor var hans første sommerleir. Han karakteriseres som «en positiv, glad og skoleflink gutt».

Den 22. juli i fjor ble han drept av fire kuler fra Anders Behring Breivik.

Her kan du lese mer: Gråt for Karar Mustafa Qasim i Oslo tingrett

Etter ukene i Oslo tingrett har det vært imponerende å følge de tapre pårørerende.

De har fått beskrevet drapshandlingene, og sett hvordan Anders Behring Breivik upåvirket har hørt de hjerteskjærende detaljene uten en mine.

I dag fikk en nok, han tok det eneste han hadde foran seg – sin egen sko – og kastet den etter massedrapsmannen.

- Vi hadde øyekontakt. Jeg måtte gi drapsmannen en beskjed, fra alle han har ødelagt livet for. Han er en morder, en terrorist, sier Haydar Mustafa Qasim til Aftenposten.

Det er ikke vanskelig å forstå ham. Gjennom rosetog og snakk om kjærlighet og demokrati har de fleste følt på raseri og hat mot massedrapsmannen fra Utøya.

Rettssaken er ingen filosofisk-intellektuell øvelse, drapene på Utøya var ikke dataspill eller en vellykket aksjon.

Det var nådeløse henrettelser av forsvarsløse barn.

Derfor er det ikke vanskelig å føle sympati for skokasteren i Oslo tingrett:

- Jeg skal snakke med psykolog. Men det er ikke noe galt med meg. Jeg ville bare gi morderen en beskjed. Ingenting kan forandre det han har gjort.

 

Share
Skrevet av den May 11, 2012
Tagger: , , , , , , ,

Sene aborter brutale valg

Skrevet av den May 11, 2012
Tagger: , , , , , ,

Legene klarer å berge noen barn ned til 23 svangeskapsuke - mens andre gjennomfører aborter etter 22 uke. Illustrasjonsfoto: Joshua Smith, Flickr (Creative Commons)

Klagenemnda har ikke innvilget aborter i 22. uke for moro skyld. Det kan eksempelvis være ofre for voldtekt eller incest. Nå skal de tvinges til å føde.

Det er et brutalt valg gravide kvinner blir stilt overfor når de vurderer abort.

I Norge er det kvinnene selv som bestemmer frem til utgangen av 12. svangerskapsuke, eller når kvinnen er rundt tre måneder på vei.

De påfølgende seks ukene kan svangerskapet avbrytes etter beslutning i en abortnemnd, hvis fødselen «kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon».

Jo lengre svangerskapet har vart, desto sterkere grunner skal til.

Loven sier at «etter utgangen av attende svangerskapsuke kan et svangerskap ikke avbrytes med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det. Er det grunn til å anta at fosteret er levedyktig, kan tillatelse til svangerskapsavbrudd ikke gis».

Her kan du lese teksten: Lov om svangerskapsavbrudd

To ulike kvinners skjebne illustrerer det brutale valget:

  • Den ene kvinnen har blitt gravid etter mange års forsøk og føder prematurt i den 23. svangerskapsuke.
  • I nabosengen ligger ei jente som ble voldtatt av sin far, og som er gravid i 22. svangerskapsuke.

I det første tilfellet gjør helsepersonalet alt de kan for å berge barnet. De klarer det tidligere og tidligere.

Men det er fortsatt svært høy dødelighet når mødre føder i 23. svangerskapsuke.

Dette er også grunnen til at Klagenemda har godkjent aborter i 22. uke: – Vi har basert oss på undersøkelser som viser at av dem som er født før uke 23, overlever ingen, sier leder for Klagenemnda, Britt Ingjerd Nesheim, til Aftenposten.

I uke 23 overlever ett av seks barn.

Både i 2008, 2009 og 2010 ble det innvilget aborter etter uke 22.

I 2010 ble det gjennomført 13 aborter i uke 22, og 7 etter. Av disse 20 fostrene, var seks friske, ifølge Aftenposten.

Vi kjenner ikke grunnen til hvert tilfelle, men det har åpenbart vært svært alvorlige saker – misdannelser, mors situasjon eller incest/voldtekt.

For helsepersonalet er det vanskelig å takle:

På det ene rommet setter de inn store ressurser for å redde et prematurt barn – i naborommet legges det tidligfødte barnet til incestofferet til side og dør.

Ingen av barna overlever uten omfattende medisinsk hjelp. Men lovens formulering om «grunn til å anta at fosteret er levedyktig» tilsier at man ikke utfører aborter når det selv er en liten sjanse for overlevelse.

Nå setter Helsedirektoratet en absolutt grense etter uke 22, men den er per definisjon på glid etterhvert som medisinsk videnskap blir i stand til å utvikle barn som overlever utenfor mors mage.

Konsekvensen er at de kvinnene som har fått aksept i Klagenemnda i spesielt alvorlige situasjoner, fra nå vil tvinges til å gjennomføre svangerskapet.

I praksis betyr det kvinner som er voldtatt eller utsatt for incest. Man trenger ikke mye empatisk evne for å skjønne hvor traumatisk det kan bli – både for mor og for

På den andre siden har ikke barnet i magen gjort noe galt, og det er en moralsk grense mellom å avbryte et svangerskap og aktivt ta et liv.

Dette er et ekstremt dilemma i grenselandet mellom liv og død.

Det er en moralsk avveining hverken lovgivere eller medisinsk etikk kan fjerne, og som hovedregel må være den gravide kvinnens valg.

Share
Skrevet av den May 11, 2012
Tagger: , , , , , ,

Fete skolebarn dør tidligere

Skrevet av den May 10, 2012
Tagger: , , , , ,

Dårlig kosthold, gatekjøkkenmat og lite mosjon har skapt en bølge av fedme. Illustrasjonsfoto: Helge Hansen, Scanpix.

Fedme er en internasjonal epidemi som også rammer Norge, og som nå slår inn i barneskolen.

Den gode nyheten er at Norge klarer seg bedre enn de aller fleste land.

Den dårlige nyheten er at en av fem voksne nordmenn har fedme.

Dagsavisen 10. mai 2012

Man kan skylde på arv, psykologi, miljø og hormoner: – Den enkleste og viktigste forklaringen er likevel at vi får i oss mer energi enn vi forbruker, skriver SSB-forsker Arne Jensen i en analyse.

Les saken her: Er nordmenn så overvektige?

I dag er Verdens aktivitetsdag, og det er ingen tvil om at også norske skolebarn blir mer overvektige – samtidig som de beveger mindre på seg. Derfor oppfordrer Norges idrettsforbund alle landets skoler til å markere dagen med minst en time fysisk aktivitet for elever og lærere.

Denne oppfordringen burde gjelde hver eneste skoledag, for utviklingen er alarmerende.

Dagsavisen har intervjuet gymlærer Tore Bakker, som har arrangert skoleløpet Årvollia rundt i 37 år.

- Siden 1989 er det ikke satt en eneste klasserekord, sier Bakker.

Dårligere form og høyere vekt er starten på et farlig livsløp. Undersøkelser viser at personer som er overvektige når de er 20 år, får økt dødelighet senere.

Fedme blant barn vokser sterkt. I 3. klasse er nå nær 20 % av alle barna overvektige eller har fedme. Ett av fem barn i skolen, altså.

- Lange perioder med overvekt i barndommen kan føre til økt risiko for hjerte-karlidelser, skriver Folkehelseinstituttet.

Det er en mager trøst at Norge har minst fedme i hele Europa.

I 1973 var 15 prosent av nordmenn overvektige, og det gjaldt både kvinner og menn.

I 2008 hadde andelen økt til 32 prosent for menn – og 21 prosent for kvinner.

Den verste gruppen er middelaldrende menn: – En norsk 40-åring veier i dag fem kg mer enn en 40-åring gjorde rundt 1985. Over halvparten av norske 40-45-åringer er overvektige, mener Folkehelseinstituttet.

Vekten øker, selv om stadig flere trimmer. Problemet er at det fortsatt er mange som knapt rører på seg. I de fleste befolkningsgrupper finnes det rundt 20 % som ikke trimmer overhodet. Resultatet er at hjerte- og karsykdommer og diabetes kryper stadig lengre nedover i aldersgruppene.

Problemet er at når du spør folk, så oppgir de at de er slankere enn de virkelig er.

Og når du fysisk veier folk, så er det mange som ikke er med på undersøkelsene.

Men alt tyder på at vi blir fetere.

De vernepliktige er blitt stadig fetere de siste 15 årene.

De vernepliktige har blitt tre kg tyngre de siste 15 årene, mens høyden nå har stabilisert seg på 180 cm.

Det er altså ikke «cola, chips og Facebook»-generasjonen som er verst – men «øl, chips og tv-fotball»-segmentet.

Her ser du fasiten: Andel overvektige

PS: Du regnes som overvektig hvis du har en kroppsmasseinndeks (BMI) på over 27.

Du finner en kalkulator her, men enkelt og greit:

  • Er du en mann på 180 cm, er du overvektig ved 87 kg.
  • Og er du en kvinne på 165 cm, går grensen ved 74 kg.

Spiller det noen rolle om du har noen kilogram ekstra rundt livet?

Ja, spesielt der! Bukfedme – eller vom – er det farligste.

Sunt kosthold og aktivitet i barndommen gir bedre helse og lengre levetid. Selvsagt må foreldrene skjerpe seg, men fedme og innaktivitet overføres til barna gjennom arv og miljø. Derfor er det viktig at skolen tar et grep og stimulerer skolebarna til å være mer aktive.

Det er det 20 prosent minst aktive og overvektige barna vi må få fart på – før de får livsstilssykdommer og havner i trygdebudsjettene om noen få tiår.

Overvektige barn som blir fete voksne dør tidligere enn andre.

Så brutalt er det.

 

Share
Skrevet av den May 10, 2012
Tagger: , , , , ,

Konkurranse i skolen er bra

Skrevet av den May 9, 2012
Tagger: , , , ,

Kunnskapsmininster Kristin Halvorsen vil at flere skal lære mer - bare ikke på private skoler. Foto: Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har en fobi for konkurrenter til den offentlige skolen. Men det gjelder ikke religiøse og pedagogiske avvikere. For dem er det fritt frem.

Skole blir et hovedspørsmål i den politiske debatten frem mot valget i 2013.

Både høyre- og venstresiden er enige i at den norske skolen må bli bedre, men de har helt ulike resepter:

  • Venstresiden vil forby privatskoler og bruke mer penger på lærere og utstyr.
  • Høyresiden sier ja til private skoler og gi de beste elevene større utfordringer.

Denne motsetningen finnes bare i politikernes hoder.

Velgerne, foreldrene og elevene kan godt si: Ja takk, begge deler!

Det er ingenting i veien for å øke bevilgningene til offentlige skoler samtidig som man sier ja til private skoler og åpner for ekstratilbud for spesielt flinke elever.

De  nasjonale prøvene viser at private skoler og skoler i akademikernabolag i de store byene gjør det best – mens små, ressurssvake utkantskoler og byskoler med mange elever med ikke-norsk bakgrunn gjør det dårligst.

Les også: Bedre resultater i private skoler

Det som betyr mest er foreldrenes utdanningsbakgrunn. Og den forsterkes hvis også medelevenes foreldre har samme utdanningsbakgrunn.

Samtidig gjør skoler som har rundt ti prosent elever med innvandrerbakgrunn det bedre enn helt «norske» skoler.

Tross tro på det motsatte – skoleforskning visere at færre elever per lærer og mengden datautstyr har lite å si.

Les også: Knuser myter om norsk skole

Poenget er at vi hadde kommet lenger om kunnskap og forskning styrte skolepolitikken – og ikke motsatt; nemlig at myter og ideologi får styre.

En skole blir ikke bedre fordi om den er privat, men det blir heller ikke automatisk utjevning av at skolen er offentlig.

I dag har vi den absurde situasjonen at det er forbudt å lage private skoler som har til formål å være bedre enn de offentlige – og som tjener penger.

Begrunnelsen er at private skoler vil trekke til seg de beste elevene og lærerne – og utarme den offentlige skolen.

(Det gjelder åpenbart ikke 100 år gamle pedagogiske særheter som Steinerskolen og Montesorri – eller religiøse særskoler. Der er det fritt frem etter et kompromiss mellom de rødgrønne og Kristelig folkeparti.)

Men holder logikken?

For 30 år siden hadde NRK monopol på kringkasting og Televerket monopol på tele.

Så fikk begge konkurrenter. TV 2 og kommersielle radiokanaler utfordret NRK – mens Telenor måtte bryne seg på NetCom.

Utfordrerne kunne ansette flinke reportere, men det førte til at både NRK og Telenor omstilte seg og slo tilbake.

Er det noen som mener at Oslo legevakt har blitt dårligere av Volvat Medisinske Senter?

Og er det noen som ikke har fått med seg at uten private barnehager ville vi ikke vært i nærheten av å nå målet (som ennå ikke er nådd) om full barnehagedekning?

Den beste innvendingen mot private skoler er at de stort sett finansieres av offentlige tilskudd. Men det er det politikerne som bestemmer. Det er også dem som bestemmer hva innholdet i skolen skal være, og hvor store bevilgningen den offentlige skolen skal ha.

Det er vel kun i Norge at det er lov med private idrettsgymnas, men ulovlig med skoler som satser på norsk, matematikk og engelsk.

Derfor bør Kunnskapsministeren si nei til flere religiøse og pedagogiske sær-skoler, og åpne for Norsk Matematisk Toppgymnas.

Share
Skrevet av den May 9, 2012
Tagger: , , , ,

Olav Thon ser Rødt

Skrevet av den May 8, 2012
Tagger: , , , , ,

Olav Thon vil flå de høytlønte, mens Rødt vil flå både milliardærer som Olav Thon og de høytlønte. Foto: Ole Eikeland, Nettavisen.

Milliardær Olav Thon vil ha 100 % skatt på høye lønnsinntekter, men vil la kapitalister som seg selv slippe unna. Det vil ikke partiet Rødt.

Ytterst i venstre fil pågår en skattedebatt hvor partiet Rødt og eiendomsmilliardær Olav Thon tilsynelatende har funnet hverandre i ville flå de høytlønte.

- Ingen skal tjene over 1,5 millioner, mener Rødts nyvalgte partileder Bjørnar Moxnes.

Milliardær Olav Thon følger opp: – En personlig inntekt på to-tre millioner burde være fullt tilfredstillende.

Enige? Neppe.

For Rødt-partilederen viker ikke en tomme når han blir spurt om aksjeutbytter også skal inngå.

- Selvsagt, svarer han.

For Olav Thons vedkommende betyr det at utbyttet han ifjor tok ut fra Olav Thon Eiendomsselskap på nær 70 millioner kroner kunne vært sendt rett til kemneren. 100 % skatt altså for alt over 1,5 millioner.

Og det er nok ikke hallingdølen helt enig i: – Det gjelder jo bare en personlig inntekt, sier han.

Selv hadde Olav Thon en verdistigning på sin formue på 2,6 milliarder kroner fra 2010 til 2011, skal vi tro anslagene fra Kapital.

Samtidig tok han ut 68,7 millioner kroner i utbytte fra Olav Thon Eiendomsselskap til sitt private selskap Olav Thon AS.

Hverken verdistigningen eller utbyttet er skattelagt i Norge, og det er nok Olav Thon glad for.

Aksjene i Olav Thon Eiendomsselskap er verdt 6,0 milliarder kroner, men den smarte eiendomsinvestoren har mer på si’.

Ifølge ligningen er Olav Thons skattemessige formue 7,8 milliarder kroner. Det er denne han betaler formueskatt av.

I virkeligheten er formuen tre ganger høyere – Kapital anslår den virkelige formuen hans til 23,9 milliarder kroner.

Mens Norge har høye marginalskatter for ansatte, så er skattetrykket betydelig mindre for milliardærer.

Olav Thon personlig skatter eksempelvis ikke mer enn rundt 0,5 prosent av sin virkelige formue.

Så det er et g0dt stykke fra Olav Thon og til Rødt – selv om begge vil flå de med høye inntekter.

For å bruke Olav Thons egne ord: – En personlig formue på to-tre milliarder kroner burde være fullt tilfredstillende.

Share
Skrevet av den May 8, 2012
Tagger: , , , , ,

Statoil satser i skrekkregimer

Skrevet av den May 8, 2012
Tagger: , , , , , , ,

Menneskerettsadvokaten Nasrin Sotoudoeh ble nylig dømt til 11 års isolat. Foto: Flickr.com

Statoil er fortsatt på plass i landet hvor offentlige henrettelser og steining pågår. Regimet i Iran dømte nylig en advokat til 11 års isolat for arbeid for menneskerettigheter.

Onsdag kommer datteren til Nobelprisvinneren Shirin Ebadi til Norge for å få oppmerksomhet for den iranske menneskerettsaktivisten Nasrin Sotoudeh.

Advokat Sotoudeh er en modig kvinne, som har arbeidet for opposisjonen og forsvart fanger som er dømt til døden for forbrytelser de gjorde som barn.

Sotoudeh er nylig dømt til 11 års isolat for propaganda og for å utgjøre en fare for Irans nasjonale sikkerhet. I tillegg er hun fradømt retten til å arbeide som advokat – og nektes å forlate Iran de 20 neste årene.

Her er Nasrin Sotoudehs historie: 11 år på isolat

Vil du lære mer om regimet Norge fortsatt handler med, kan du lese mer her: Politiske fanger – fem sterke historier

Samtidig kommer meldinger om at Iran har henrettet 9 fanger samtidig i Tehran og Tahriz.

Regimets bødler har travle dager: Antallet henrettelser har nådd 53 bare på de fire siste ukene, forteller iranske menneskrettsaktivister.

I tillegg er 85 andre fanger dømt til døden for narkotikasmugling.

- Mullahenes regime har intensivert sin undertrykkelse, spesielt antallet brutale henrettelser, for å kontrollere det iranske folkets raseri, heter det.

Det iranske regimet kritiseres stadig for alvorlige brudd på menneskerettighetene:

«Vilkårlig fengsling uten lov og dom, politisk motiverte arrestasjoner og drap, henrettelser av mindreårige, henrettelser ved steining, manglende rettsvern for kvinner, trakassering av etniske og religiøse minoriteter, manglende forsamlings- ytrings- og pressefrihet, stadige overgrep mot menneskerettighetsforsvarere, mv.»

(Kilde: Utenriksdepartementets landinformasjon).

Både FN, USA og EU har svart med økonomiske sanksjoner.

Norge har svartelistet flere hundre iranske personer og selskaper – og innført tiltak innen olje og shipping.

Men vi har ikke en generell handelsblokkade: – I forbindelse med ovennevnte brudd på grunnleggende menneskerettigheter utført av iranske myndigheter bør bedrifter som vurderer å etablere seg i landet vurdere hvordan næringsaktivitet i Iran vil virke inn på deres omdømmearbeid, skriver UD.

Ifølge Statistisk statistisk sentralbyrå kjøpte Norge varer fra Iran for 2,3 millioner kroner siste måned – mens vi eksportere for 8,2 millioner kroner. Samlet har vi eksportert varer for 2,7 milliarder kroner til regimet de siste ti årene.

Blant landene som har drevet forretninger i Iran er pumpeleverandøren Frank Mohn AS.

Bedriften vil ikke svare på spørsmål fra Bergens Tidende om sin virksomhet i landet.

Også Statoil er stadig på plass med kontor i Teheran med 30 ansatte.

Med den norske staten som hovedeier har Statoil de siste ti årene bidratt til å skape økonomisk vekst for Iran-regimet.

Det norske statoljeselskapet har bygd ut et gassfelt på iransk sektor i Den persiske golf, og har lisens for utforskning på Khorram Abad-feltet – i tillegg til å levere tekniske tjenester til det iranske statsoljeselskapet NIOC.

Denne servicekontrakten måtte avbrytes da Norge ifjor tilsluttet seg EUs sanksjoner mot Iran.

Her kan du lese mer: Statoil i Iran

Samme Statoil har for øvrig akkurat inngått en avtale med Russland i Barentshavet – også det et land hvor demokrati og menneskerettigheter er under press.

Etter Telenors ferske erfaringer i Russland og India er det i hvert fall friskt satset.

 

Share
Skrevet av den May 8, 2012
Tagger: , , , , , , ,

Gahr Støres forklaringer spriker

Skrevet av den May 7, 2012
Tagger: , , , , ,

Utenriksminister Jonas Gahr Støres forklaringer spriker. Fotomontasje: Scanpix/Nettavisen.

Sprikende forklaringer er det største problemet for utenriksminister Jonas Gahr Støre i den såkalte Tschudi-saken.

Dagens høring i Stortinget etterlater inntrykk av en utenriksminister tilpasser sin forklaring etterhvert som nye brikker blir offentlig kjent.

Fra første stund har Jonas Gahr Støre hevdet at han og Felix Tschudi ikke er nære venner, men «bekjente» – og at det uansett ikke er problemer med habiliteten fordi søknaden kom fra Norges Rederiforbund, og ikke fra Tschudi.

- Jeg vurderte ikke min habilitet i den saken, da jeg ikke anså det som relevant, sa Gahr Støre så sent som 20. mars.

Les saken her: Støre: – Ikke relevant å vurdere min habilitet

Saken dreier seg om seks millioner kroner som UD bevilget til stiftelsen Felix Tschudi tok inititiav til.

Tidligere har Gahr Støre forsvart seg med at pengene  gikk til Universitetet i Nordland, men det er en tilsnikelse. Millionene gikk rett til opprettelsen av Senter for nordområdelogistikk i Kirkenes – altså stiftelsen utenriksministerens mangeårige venn var intititivtaker til, og hadde økonomiske interesser av.

På UDs nettsider heter det at «bekjentskapet til sistnevnte er heller ikke av en slik karakter at utenriksministeren har funnet det nødvendig å vurdere sin habilitet…».

I dag hevdet utenriksministeren tvert imot at han vurderte dette: – Min vurdering var at jeg ikke var inhabil.

  • Først visste Jonas Gahr Større angivelig ikke at initiativet kom fra Felix Tschudi – nå innrømmer han det.
  • Så var de uansett bare bekjente – nå sier Jonas Gahr Støre at de venner, men ikke nære venner.
  • Endelig sa Jonas Gahr Større at han ikke vurderte sin habilitet – nå hevder han å ha vurdert habiliteten.

Jonas Gahr Støres nye versjon er at han visste at initiativet kom fra Tschudi, men at vennskapet til rederen ikke er nært nok til å skape problemer.

Nettopp vennskapet til Felix Tschudi er kjernen i denne saken. Og faktaene som nå er på bordet tegner bildet av et temmelig nært vennskap:

  • De gikk på Sjøkrigsskolen sammen.
  • De feirer 17. mai sammen.
  • De var gjester i hverandres bryllup.

Og Jonas Gahr Støres familieselskap har endog invester penger i Felix Tschudis rederivirksomhet.

Skipsreder Felix Tschudi har invitert utenriksminister Jonas Gahr Støre på 17. mai-middag hvert år de siste ti årene. Foto: Vegard Grøtt, Scanpix.

- Jeg kjenner Felix Tschudi. Han er en venn og en viktig aktør i nordområdene, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre i dagens åpne høring i Stortinget.

Gahr Støres første versjon var å spille ned vennskapet: – Vi er ikke nære venner, men bekjente, var hans forklaring da saken kom opp.

Også når det gjelder inivititet til stiftelsen, er det nå rimelig klart at det kom nettopp fra Jonas Gahr Støres venn og selskapet Tschudi Shipping Company.

Det fremgår svart på hvitt i søknaden fra Norges Rederiforbund.

Etter dagens høring står det fast at utenriksministeren involverte seg personlig i en millionbevilgning til et stiftelse hans venn hadde økonomiske interesser av – uten å be Lovavdelingen vurdere habilitetsspørsmålet.

Problemet er at forklaringene motsier hverandre:

  1. Dersom Jonas Gahr Støre trodde millionsøknaden gjaldt Norges Rederiforbund, var det ingen grunn til å vurdere vennskapet til Felix Tschudi slik han nå hevder at han gjorde i 2008.
  2. Men hvis han visste at Felix Tschudi hadde økonomisk interesse av de seks millioner kronene, burde han bedt Lovavdelingen vurdere habiliteten, slik Jonas Gahr Støre har plikt til.

De rødgrønne har flertall på Stortinget, så Jonas Gahr Støre slipper nok unna møtet med nasjonalforsamlingen.

Men i møtet med velgerne har det gått dårligere.

En meningsmåling TNS Gallup har gjort for TV 2 viser at 33,7 prosent har fått svekket tillit til Støre.

Ikke nødvendigvis fordi han gjorde  en vennetjeneste til seks millioner kroner, men trolig fordi utenriksministerens mange sprikende forklaringer i sum ikke fremstår som veldig tillitsvekkende.

Share
Skrevet av den May 7, 2012
Tagger: , , , , ,
« Older Posts

  • Blogglisten
    • Ansvarlig redaktør: Gunnar Stavrum Logg inn Admin