Kommentarer

Bloggen er flyttet

Hei!

 

Jeg har flyttet bloggen min hit:

 

http://stavrum.blogg.no/

 

mvh

 

Gunnar Stavrum

Share

Lommepenger til husmødrene

vampusblogg

Dagsavisen 19. mars 2013.

Hvem skal betale husmødre for å være hjemme med barna?

Likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen fikk hard medfart etter at hun brukte 8. mars til et angrep på husmødre.

Nå får hun støtte av Høyre-politiker Heidi Nordby Lunde: - Hvis du vil leve som på 50-tallet, får du be mannen din om lommepenger, sier «Vampus» til Dagsavisen.

Her kan du lese hennes blogg om saken: Tidsklemma – et verdispørsmål

Diskusjonen går langs tre akser:

  • Er det verdifullt for samfunnet at noen er hjemme med barna?
  • Bør husmødre få kontantstøtte og pensjonspoeng fra samfunnet?
  • Og er det mer eller mindre moralsk å være hjemme enn å jobbe ute?

Dette er selvsagt et verdispørsmål – i dobbel forstand.

Det er utvilsomt mindre økonomisk verdifullt at en kvinne går hjemme med barna, enn at hun er i arbeidslivet og betaler for barnehageplass.

Hadde Inge Marte Thorkildsen sagt mindre økonomisk verdifullt, ville hun stått fjellstøtt.

Men SV-politikeren sa mindre verdifullt, og det ble oppfattet som et moralsk verdisyn – altså at det er noe mindreverdig ved å være hjemmeværende med små barn. Og det ble – med rette – oppfattet som nokså formyndersk.

Folk må kunne gjøre hva de vil uten å få en moralsk pekefinger fra en statsråd.

Men – ikke kom å si at det er like økonomisk verdifullt å være hjemmeværende.

Nettopp kvinnenes høye yrkesdeltakelse er en årsak til at Norge klarer seg godt i internasjonale sammenlikninger. Vi har riktignok verdens høyeste sykefravær og rundt 310.000 på uføretrygd, men dette oppveies av at norske kvinner er yrkesaktive.

For samfunnet er det en fordel, og da kan vi heller ikke forlange at fellesskapet skal «spleise» på det økonomiske velferdstapet som oppstår når noen velger å være hjemme.

Hvis to foreldre blir enige om at en skal være hjemmeværende, så er det rett og rimelig at den yrkesaktive kompenserer den hjemmeværende økonomisk.

Og det er her mange hjemmeværende går i fella: De får «lommepenger» av mannen (som oftest), og går glipp av pensjonspoeng og trygderettigheter.

Ved en skilsmisse står de på bar bakke, og de risikerer en fremtid som minstepensjonister.

Den hjemmeværende har i praksis gjort seg økonomisk avhengig av mannen (som regel).

Det er synd, men det er ikke fellesskapets problem.

Hvis man absolutt ønsker å være hjemme med barna, er det et lurt råd å gjøre en skikkelig avtale med partneren slik at man fordeler den reelle økonomiske byrden – også i form av pensjon.

inntekter

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Første bud for likestilling er at kvinner utdanner seg til yrker hvor de kan forsørge seg selv.

I praksis har norske kvinner likestilling på papiret, men svært mange velger tradisjonelle kvinneyrker innen omsorg og undervisning i offentlig sektor – og får dårligere betalt enn menn som velger private bedrifter og tekniske yrker.

Les også bloggen: Ekte menn skyr omsorg

Poenget – også i diskusjonen om lommepenger til husmødre – er at man høster som man sår, og at det er enhvers plikt å ta vare på seg selv og tenke langsiktig.

Vær hjemme med barna – for all del.

Men ikke krev at jeg skal ta regningen.

Share

Halv million utlendinger i Norge

Anniken_Huitfeldt

Arbeidsminister Anniken Huitfeldt får først gleden over mye ny arbeidskraft, men så faller mange ut av arbeidsmarkedet.

Vi nærmer oss en halv million utlendinger i Norge. De kommer med stor arbeidsevne, men for urovekkende mange går det over.

Ved årsskiftet bodde det 449.000 utlendinger her i landet.

utlandsgruppevekstNesten to tredjedeler av all folkevekst er innvandring.

I fjor kom det 41.500 nye – den største veksten noensinne.

Vi trenger flittige hender, og de fleste som kommer hit er arbeidsinnvandrere. Men nå viser ny forskning fra Frisch-senteret at svært mange faller ut av arbeidsmarkedet:

- Vi ser noen foruroligende trekk, selv om det er altfor tidlig å trekke konklusjoner om denne gruppen, sier Knut Røed til Dagens Næringsliv.

I et livsløpsregnskap er de fleste av oss ulønnsomme.

Det høres rart ut, men barnehage og skole koster mye i oppveksten – og så lever vi stadig lenger, og trenger ditto med pleie når vi blir pensjonister.

Regnestykket går opp fordi vi kan tære på oljeformuen vår.

De mest «lønnsomme» er voksne arbeidsinnvandrere, som kommer hit ferdig opplært – og som ikke trenger mange offentlige ytelser.

Det urovekkende er at mange av disse svært arbeidssomme menneskene ikke bevarer arbeidsevnen så lenge i Norge. Vi vet ennå ikke sikkert hva det kommer av.

landbakgrunnRent økonomisk er det altså lønnsomt å åpne grensene for gjestearbeidere, men regnestykket ser annerledes ut når de nye gruppene henter ektefelle og barn – og blir netto brukere av offentlige ytelser.

Fra før vet vi at mange av de pakistanske gjestearbeiderne som kom til Norge på 70-tallet endte opp på trygdeordninger. Mange av dem arbeidet hardt, og hadde flere jobber, og de er overrepresentert blant uføre.

Nå tyder ny forskning på at det samme kan være tilfelle for polakker og litauere, som kom hit i 2003-2007 og som fikk finanskrisen i ansiktet.

Forskningen viser at arbeidsledigheten blant disse økte til 14 prosent på det høyeste, ifølge Dagens Næringsliv.

- Når ledigheten øker for denne gruppen, er tegn til at den holder seg høy, opplyser forskerne fra Frisch-senteret.

Det urovekkende er at mange av de som går ut i ledighet, forblir arbeidsledige.

Samtidig er det en stri strøm av nye polske gjestearbeidere på vei inn. Antallet polske menn i Norge har økt fra 8.700 i 2007 til 44.500 i fjor.

Hva er problemet?

Vi importerer arbeidskraft for å få gjort arbeid vi trenger. Det er bra for begge parter.

Men så kommer familiegjenforening, og arbeidsinnvandrerne trenger barnehageplasser og skole for barna. Da forandrer regnestykket seg.

Og så ser vi altså tegn til at gruppene blir overrepresentert på statistikken for arbeidsledige – og kanskje etterhvert trygdeytelser.

Det er også en side av arbeidsinnvandringen.

 

 

Share

Lønnsfest i kommunene

lonho

Mens LO-leder Roar Flåthen (t.v) og NHO-direktør Kristin Skogen Lund forhandler om småpenger, har de kommuneansatte eventyrlig lønnsvekst. Foto: Lise Åserud, NTB scanpix.

Mens private  krangler om småpenger, er det noen som har det fett: De ansatte i kommunene fikk 6 prosent lønnsvekst i fjor.

Akkurat nå pågår årets lønnsoppgjør mellom NHO og LO.

Det blir et magert oppgjør fordi det er tøffe tider for norske eksportbedrifter.

Samtidig kommer nye tall fra Statistisk sentralbyrå, og de viser at 2012 var et gullår for de ansatte i kommunene.

- Lønnsveksten fra desember 2011 til desember 2012 var 6,2 prosent for kvinner og 5,5 prosent for menn, skriver SSB.

I snitt er det 2.200 kroner mer i månedslønn.

Les statistikken her: 6 prosent lønnsvekst for kommuneansatte

komloenn

Kilde: Statistisk sentralbyrå

De ferske tallene viser at det var en lønnsfest på alle nivåer i kommunene.

De kommuneansatte fikk over 50 % mer i lønnshopp enn resten av befolkningen.

Et gammelt munnhell sier at vi ikke kan leve av å klippe håret på hverandre.

Lønnsveksten i kommunene tyder derimot på at vi kan leve godt av å pleie hverandre – gitt at vi har oljeinntektene i bunn.

offsektorMed et lite unntak for 2011 har offentlig sektor hatt bedre lønnsoppgjør enn privat sektor fire av de fem siste årene.

Veksten i kommunene er faktisk en av årsakene til at statsmininster Jens Stoltenberg kan skryte av høy vekst i Norge.

Fra 2005 til 2011 har antallet sysselsatte i kommunene økt fra 407.000 til rundt 470.000.

Vi har altså fått 63.000 nye kommuneansatte på syv år.

Her ser du hva de jobber med: Sysselsette i kommunal sektor

Norge har i praksis en tresporsøkonomi:

  • Oljesektoren har enorm investeringsvekst, og suger til seg folk.
  • Det offentlige øker og øker.
  • Privat konkurranseutsatt sektor sliter.

Andelen offentlig ansatte varierer fra fylke til fylke.

sysseloffentligDet siste norgeskartet jeg har sett, viser at rundt 40 prosent av de sysselsatte i Nord-Norge jobber i det offentlige.

Tallene er riktignok fra 2001, men hovedbildet har neppe endret seg veldig.

Hvis vi sier at den snaue halve millionen kommuneansatte fikk rundt 2.000 kroner hver i økt månedslønn fra desember 2011 til desember 2012, så koster det rundt regnet en milliard kroner – i måneden.

Det er godt vi har penger til det.

 

 

 

 

 

 

Share

Munch-løsning i sikte

hadia

Kulturminister Hadia Tajik legger 480 millioner grunner på bordet for at Oslo-politikerne skal bli enige om Munch-museet. Foto: Simen Lønning.

Kulturmininster Hadia Tajik tar grep for å løse Munch-floken. Helt nødvendig, og på tide.

Selv om Oslo kommune arvet Munchs kunstsamling, så er et internasjonalt kjent Munch-museeum et nasjonalt ansvar.

Det er ikke rimelig at en kommune skal løfte hele investeringen på rundt 1,6 milliarder kroner.

Nå kommer kulturmininsteren på banen, og hun har valgt en smart strategi:

  • Oslo får inntil 30 % av kostnadene betalt av staten.
  • Til gjengjeld må Oslo-politikerne bli enige om planen.

Det er nokså opplagt hvor Munch-museet bør ligge, og det er i Bjørvika.

lambda

Et skritt nærmere Munch-museum i Bjørvika – her vinneren i arkitektkonkurransen; Lambda.

Regningen blir nokså lik, men i Bjørvika er tomten klar, arkitektkonkurransen ferdig, museet får dobbelt så mange besøkende, og ikke minst – det står ferdig syv år tidligere enn alternativene.

Les tidligere blogg: Munch kan gå med et skrik

Til nå har Munch-museet vært en lokaldemokratisk lidelseshistorie.

Mens resten av verden er opptatt av malerens 150 års jubileum, blir kunst verdt 20-40 milliarder kroner stemoderlig behandlet på et falleferdig museum på Tøyen.

Alle unntatt Fremskrittspartiet ønsker et flott museum, men Arbeiderpartiet har satt seg fast i sin kamp for å få museet til Tøyen.

Høyre-byrådet står like steilt på Lambda i Bjørvika, og partene har overhodet ikke maktet å løse opp i konflikten.

Dermed har Fremskrittspartiet og Carl I. Hagen fremstått som en vinner.

Er du imot å bruke mye av Oslos penger på et museeum, kan en lang utsettelse være en stor seier.

Hadia Tajik har valgt en smart strategi ved å bidra til å finne en løsning på Munch-floken.

Hun legger mye penger på bordet, og – nesten like viktig – legger seg ut av lokaliseringskrangelen til Oslo-politikerne.

Les Det store intervjuet med Hadia Tajik her: Ingen snill pike

Nå gjør hun et dristig grep ved å love statlige penger for å løse floken.

Akkurat hvor mye staten vil bidra med, er uklart. Men det er grunn til å forvente mellom 20 % (som Stavanger fikk til konserthus) og 30 % (som er en maksgrense).

Kalkylene for Munch-museum ligger på rundt 1,6 milliarder kroner.

Tar staten 30 prosent, betyr det rundt 480 millioner kroner.

Det er godt betalt for å løse en lokaliseringsstrid som handler om noen få hundre meter.

Share

Skrekk og gru i valgkampen

helsebilde

Bent Høie og Linda Cathrine Hofstad Helleland la frem Høyres forslag til partiprogram i går. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Høyre vil la pasientene velge privat behandling hvis det er fullt på offentlige sykehus. Skrekk og gru, hvordan skal det gå?

En bekjent fikk nylig ryggprolaps, og måtte sykemeldes umiddelbart.

Svaret fra det offentlige helsevesenet var at han kunne få MR-undersøkelse i mai.

Alternativet var å betale undersøkelsen selv, men da kostet det 3.300 kroner.

Hva tror dere mannen valgte, der han lå stiv på sofaen hjemme med store smerter?

Og hvem bør skamme seg – mannen som «kjøpte seg forbi køene» eller det offentlige helsevesenet som krever skatt, men ikke leverer behandling i tide?

Eksempelet er på ingen måte unikt.

Side2 har hatt flere reportasjer om pasienter som kjøper privat behandling fremfor å vente i lange offentlige køer.

I min verden er dette enkelt:

  • Offentlige sykehus har lange ventelister, mens det er ledig kapasitet blant private aktører.
  • Ventende pasienter er sykemeldte, og koster milliardbeløp i sykelønn (og uføretrygd).
  • Når private pasienter bruker egne penger, så utvider de totalkapasiteten og alle vinner.

Et godt eksempel er kjøp av privat helseforsikring som nå treffer over 300.000 arbeidstakere i Norge.

Arbeidsgiver betaler fordi forsikring sikrer at de ansatte får behandling raskt, og kommer tilbake på jobb.

Ironisk nok er DNB (hvor staten er største aksjonær) en ivrig selger av nettopp denne forsikringen.

«Helseforsikring er en forsikring som sikrer rask medisinsk behandling på privatklinikk. Forsikringen garanterer undersøkelse og behandling innen 20 dager, de fleste blir behandlet raskere. Dermed kan du få dine ansatte tilbake i arbeid hurtigere», skriver DNB.

Se reklamen her: Helseforsikring

Helseminister Jonas Gahr Støre liker ikke de private tilbudene, og har nylig forbudt de private MR-sentrene å reklamere for tilbudene sine overfor pasienter i offentllig helsekø.

Det er altså bedre at de venter noen måneder med ryggprolaps enn at de blir utsatt for fristelsen til å betale for privat behandling over natten?

Helse blir en naturlig valgkampsak, men den skjemmes av retorikk og svartmaling.

Jeg tror vi bør si oss enige om følgende:

  1. Det vil alltid forekomme unødvendige dødsfall og ventetid i et offentlig helsevesen.
  2. Skal vi behandle flere og få ned køene, vil det koste ekstra milliarder.
  3. Noen få små private aktører er ingen trussel for det statlige helsevesenet.

Høyre vil la pasientene velge selv hvor de skal behandles, og la det offentlige betale. Det gir flere behandlinger, men vil koste penger.

Fremskrittspartiet støtter Høyres forslag, men etterlyser penger: – Vi syns Høyres forslag er godt, men savner at partiet også setter av friske penger. Vi vil ikke svekke det offentlige helsetibudet, men er helt enige i at det private bør kunne ta toppene. Å vente syv år på en brystoperasjon eller fem år på fedmeoperasjon holder jo ikke når det finnes ledig privat kapasitet, sier Kari Kjønaas Kjos, som sitter i helse-og omsorgskomiteen for Frp til Aftenposten.

skrekkbildet

Dagsavisen 12. mars 2013.

I Dagsavisen går Arbeiderpartiets nestleder Helga Pedersen hardt ut mot Høyres forslag, og advarer mot fortjeneste til «helkommersielle helsekonsern som får sugerør i statskassa».

Det høres ikke bra ut!

Og hun følger opp med en ny skrekkvisjon: «Om fortjenesten i tillegg sendes til Cayman Islands, kommer det heller ingen skattekroner tilbake til felleskassen».

Det er en merkelig forestilling at firmaer som selger varer og tjenester for å tjene penger, er en fare.

Det er nesten så man hører Martin Tranmæl i bakgrunnen.

Det fleste som lever i privat sektor mener at vi både kan levere gode varer og tjenester – og samtidig ha god lønnsomhet.

Ikke er beskrivelsen særlig treffende heller. Det store problemet i norsk helsevesen er at vi bruker stadig flere milliarder kroner i et uoversiktelig system, uten at ventetidene går ned. Kan det være rom for bedre styring og drift av de offentlige milliardene?

Ta for eksempel Helse sørøst, som eier Ahus. I 2012 kommer helseforetaket til å bruke over 50 milliarder kroner av offentlige penger.

Helseforetaket eser og eser.

Grafen under viser hvordan bemanningen øker: Rød kurve er 2009, gul er 2010, grønn er 2011, lyseblå søyle er 2012 og mørkeblå er 2013.

bemanning

Til sammenlikning hadde Aleris Helse AS i 2010 en omsetning på 1,8 milliarder kroner og kun 6,0 mill. i overskudd. Selskapet er for øvrig eid av den svenske Wallenberg-familien, som har drevet industri i over 100 år.

Volvat Medisinske Senter AS omsetter for nær 400 millioner kroner, og sitter igjen med 27 millioner kroner på bunnlinjen.

Selv om man godtar private aktører, så har staten bukten og begge endene. Det er det offentlige som avgjør hvor store tilskudd man vil gi til ulike behandlinger. Blir noe urimelig lønnsomt, kan man skru ned tilskuddet.

Med dette bakteppet skal man se verden gjennom nokså rødfargede ideologiske briller for å mene at hovedfaren er «helkommersielle helsekonsern som får sugerør i statskassa» og at fortjenesten «sendes til Cayman Islands».

Share

Veimilliardene går til kyst-Norge

spministre

En ferjefri E39 samler fra venstre Marit Arnstad (Trøndelag), Liv Signe Naversete (Sogn og Fjordane) og Magnhild Meltveit Kleppa (Rogaland).

Tre samferdselsministre på rad fra distrikts-Norge. Er det rart at Oslo er taperen i veiutbygging?

Før helgen kom meldingen om at regjeringen går inn for å bygge en ferjefri vei mellom Kristiansand og Trondheim.

Nå er det ikke noen ferjer mellom Kristiansand og Stavanger, så det praktiske startpunktet er hjemfylket til Magnhild Meltveit Kleppa – den første av Senterpartiets tre veistatsråder.

Ferjefri E39 vil koste rundt 150 milliarder kroner og forbinder hjemfylkene til de tre veistatsrådene vi har hatt siden 2005:

  • Magnhild Meltveit Kleppa, Rogaland.
  • Liv Signe Navarsete, Sogn og Fjordane.
  • Marit Arnstad, Nord-Trøndelag.

Dersom E39 går gjennom i Stortinget, har de sikret seg 20 nye år med veimilliarder til distrikts-Norge.

Distriktspartiet har sikret seg makten over Samferdselsdepartementet, og det samme bildet ser vi i Transport og kommunikasjonskomitéen på Stortinget. Her er det distrikts-Norge som dominerer, og slik har det alltid vært.

Det kunne nesten vært finnerlønn for å oppdage Oslo-politikere blant de som fordeler veimilliardene.

Her ser du listen: Transportkomitéen

Konsulentselskapet Oslo Economics, som nylig ble brukt av regjeringen i en annen sammenheng, har sett på sammenhengen mellom veibevillinger og antall innbyggere.

Det klare vinnerfylket er Sogn og Fjordane, som pussig nok hadde statsråden i halve perioden de har sett på.

Med ferjefri E39 er det bare å ruste seg for 20 nye, gode år for fjordfylkene.

sognebro

Ferjefri E39 innebærer en hengebro på 3,7 kilometer over Sognefjorden til rundt 20 milliarder kroner. Illustrasjon: Statens vegvesen.

- Vi finner at fylkene Hordaland, Sogn- og Fjordane, Møre og Romsdal og Nordland har mottatt høye investeringer i riksvei, på tross av at riksveiprosjektene i disse fylkene ikke har høy trafikk, heter det i rapporten Oslo Economics har laget for NHO.

Se på denne grafikken: Den svarte stripen viser hvor urettferdig pengene fordeles. Oslo har svært små investeringer i forhold til trafikkmengden, mens kystfylkene som altså skal få ferjefri E39 får mange flere veimilliarder enn trafikken skulle tilsi.

veimilliarder

Kilde: Geografisk fordeling av investeriner i riksvei. Laget av Oslo Economics for NHO.

Oslo Economics har sett på perioden 2006 – 2013.

De har sammenliknet veibevillinger med behovet for vei, målt i antall innbyggere, antall kilometer med riksvei og dagens trafikk.

Også her er Liv Signe Naversetes hjemfylke en vinner i hennes statsrådsperiode.

Med ferjefri E39 er første prosjekt å bygge tunnel under Boknafjorden i Rogaland.

Prisen blir rundt 10 milliarder kroner.

rorbroliten

Rørbro er lansert som en av løsningene på den ferjefrie veien mellom Kristiansand og Trondheim. Illustrasjon: Statens vegvesen.

Gjett hvilke fylker som har fått mest penger i forhold til antall innbyggere fra 2006 til 2013?

Svaret er «Vestfold, Sogn- og Fjordane, Møre og Romsdal og Nordland som har mottatt store investeringer i forhold til befolkning».

Er det fortsatt noen som lurer på hvorfor folk i Asker og Bærum stanger i køen på E18 inn til Oslo, eller at regjeringen ikke kan love at Intercity-triangelet med tog bygges helt ut til Skien, Lillehammer og Fredrikstad?

Share

Tynn boligmelding

livsigne

Kommunalmininster Liv Signe Navarsete presenterer en melding med mange fine ord, men få konkrete tiltak. Foto: Samferdselsdepartementet.

Fine ord og luftige tanker løser ikke behover for å øke boligbyggingen med 10.000 flere boliger i året.

I dag la regjeringen frem sin boligmelding, men få er imponert over handlekraften til kommunalmininster Liv Signe Navarsete.

boligmeldingen- Hovedutfordringen er at det bygges for få boliger. LOs krav er at boligbygging holder tritt med befolkningsveksten. I dag bygges 10.000 færre boliger enn behovet, sier LO-sekretær Kristian Tangen.

LO ønsker mer krutt og ber Stortinget om å forsterke tiltakene som ligger i boligmeldingen.

Her kan du lese meldingen: Bygge – bo – leve

Det er ikke bare regjeringens største støttespiller som er skuffet.

- Regjeringens boligmelding er ikke nok til å fjerne presset i markedet som dytter særlig unge og vanskeligstilte ut. Dette skaper større forskjeller mellom fattig og rik, og ung og gammel, på boligmarkedet, sier KrFs boligpolitiske talsmann, Geir Jørgen Bekkevold.

Også Boligprodusentene etterlyser tiltak for å få flere boliger bygget.

- Viktige faktorer for bygging av nye boliger, som garantikrav, egenkapitalkrav for boligkjøper og innstramminger i boligfinansieringen, er ikke behandlet i meldingen, mener foreningens leder, Per Jæger.

Her kan du lese uttalelsen: Lite forpliktende om boligbygging

Hovedinnvendingen er at det ikke foreslås krafttak som vil øke boligbyggingen. Riktignok sies det mye om å forenkle planlegging og å utforme «en ny nasjonal strategi», men tydelige mål og virkemidler mangler.

Ifølge meldingen er det rundt 150.000 vanskeligstilte i boligmarkedet, og omlag 6.000 mennesker uten fast bopel.

boligpriserkurve

Kilde: Boligmeldingen.

Problemet for mange er at inngangsdøren har blitt trangere. Siden år 2000 har byggeprisene økt mer en dobbelt så mye som vanlig prisstigning, men prisen på brukte boliger er økt med 119 prosent.

Det er nok boliger i Norge, men det mangler boliger der folk vil bo. Og verre blir det. Ifølge meldingen vil folketallet øket fra 5,0 millioner til 6,0 millioner frem til 2029. Og veksten blir sterkest der det allerede er press i boligmarkedet – nemlig i Oslo-området og Stavanger-området.

Kommunesektorens organisasjon KS mener at det viktigste grepet mangler: - Den statlige innsatsen til kollektivtrafikk i byområdene må øke langt sterkere enn hva Boligmeldingen legger opp til, sier styreleder Gunn Marit Helgesen.

Nylig har Finansdepartementet pålagt bankene å kreve 15 prosent egenkapital ved boligkjøp, og nå skal også bankene skru opp prisen på boliglån for å legge seg opp reserver.

Det blir altså dyrere å finansiere kjøp av ny bolig, men det blir ikke flere boliger av den grunn.

Derfor har mange ventet i spenning på boligmeldingen, og i dag er de skuffet.

boligbyggegraf

Kilde: Boligmeldingen.

- Vi savner fokus på virkemidler som stimulerer tilbudssiden i boligforsyningen. Vi ser heller ikke signaler om tiltak og virkemidler for å redusere byggekostnadene, sier Per Jæger hos Boligprodusentene.

- Vi savner en tydelig prioritering av bygging av studentboliger. Flere studentboliger vil åpenbart lette situasjonen i leiemarkedet. Det må bygges 3 000 studentboliger hvert år!

Konsernsjef Martin Mæland i OBOS mener at meldingen har bra anslag og målsetninger, «men har få konkrete forslag».

- OBOS hadde ønsket at regjeringen kunne vært mer konkret når de har utredet dette i et par år, mener Mæland, som tradisjonelt har stått nær Arbeiderpartiet.

Det har han helt rett i.

Share

Ekte menn skyr omsorg

inga

Likestillingsmininster Inga Marte Torkildsen må få sine medkvinner til å utdanne seg til yrker som gir status og høyere inntekter.

Skal kvinner bli likestilte, er første bud å utdanne seg til yrker hvor de kan forsørge seg selv.

I morgen er det 8. mars, og tid for det årvisse ritualet hvor likestilling dominerer media.

Vi innbiller oss at Norge ligger langt fremme. Men sannheten er at utviklingen går med museskritt.

  • Kvinner går til offentlig sektor, omsorg og undervisning.
  • Menn velger private bedrifter og tekniske yrker.
  • Mennene får god lønn og lederjobbene.

Er dette samfunnets skyld, eller er det naturlig å forlange at kvinner i 2013 tar ansvar for å utdanne seg og velge yrker som gir en lønn de kan leve av?

På overflaten ser alt fint ut. Norge har svært høy yrkesdeltakelse fordi norske kvinner jobber, istedet for å være hjemme.

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner «kamuflerer» at vi har 310.000 uføre og verdens høyeste og dyreste sykefravær.

Men likestillingen går utrolig sent, hvis vi måler i inntekt.

I 1992 tjente menn i gjennomsnitt 58.200 kroner mer enn kvinner – i fjor var forskjellen økt til 108.200 kroner.

I kroner og øre øker altså forskjellene, men det fortegner bildet litt fordi både menn og kvinner har hatt lønnsutvikling og verdien av kronene har sunket.

inntekter

 

Hovedbildet er at lønnene stiger i takt, og at kvinnene relativt sett tar litt innpå.

I 1992 tjente en kvinne 56,8 prosent av en mann.

I fjor var tallet økt til 66,6 prosent av menn.

Det er ikke store jafset når vi snakker om over tyve års utvikling.

Hva kommer det av?

Er det snakk om ulik forsørgerbyrde eller slemme, mannlige sjefer som kun forfremmer andre menn?

Institutt for Samfunnsforskning har undersøkt forskjellene.

Funnene er ganske interessante:

  • De fleste velger tradisjonelt – guttene vil bli ingeniører, kvinnene sykepleiere.
  • Nesten ingen gutter velger utradisjonelle lavlønnsyrker (smart nok).
  • Endel kvinner bryter tradisjonene og velger bedre betalte yrker (også smart).

På forskerspråk: – Ettersom tradisjonelt mannsominerte fag generelt har høyere status og høyere lønn enn tradisjonelt kvinnedominerte fag, vil det generelt sett sjelden være rasjonelt for gutter å velge utdanninger som leder inn i kvinnedominerte yrker, heter det i rapporten.

Les den her: Kjønnssegregering i utdanning og arbeidsliv – status og årsaker

yrkesutvikling

Kilde: Institutt for samfunnsforskning.

Det går fremover, spesielt fordi flere kvinner velger utradisjonelt. Men Norge har fortsatt et av de mest kjønnsoppdelte arbeidsmarkedene i den vestlige verden.

Rapporten anbefaler bevisstgjøring på videregående skole for å få jenter til å velge realfag, og gutter til å gå inn i helse- og sosialfag.

Det er vel og bra, men det grunnleggende problemet er lønnsforskjellene: Hvorfor skal vi overtale gutter til å velge utdanning og yrker med dårlig lønn?

Og siden det er 8.mars i morgen: Jenter må selv ta ansvar for å velge utdanning til yrker hvor de kan forsørge seg selv.

Det er likestilling i praksis.

 

Share

Renten opp 0,8 prosent

sigjohn

Finansmininster Sigbjørn Johnsen krever at bankene tar større buffer på boliglån. Foto: Rune Kongsro.

Bankene skal presses til å sette opp lånerentene med 0,8 prosentpoeng. Men det blir ikke flere boliger av den grunn.

Norge får rundt 50.000 flere innbyggere hvert eneste år, og det bygges under halvparten så mange nye boliger.

Problemet er  for få boliger der folk ønsker å bo, så der stiger prisene enda mer.

Da stiger prisen på boliger.

Samtidig ønsker både nordmenn og innvandrere å flytte til Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim – og her er misforholdet enda verre.

Problemet er  for få boliger der folk ønsker å bo, så der stiger prisene enda mer.

Det kan politikerne gjøre noe med, men de mangler handlekraft.

I stedet er  «løsningen» å gjøre det dyrere å låne til bolig.

Det rammer de som har dårlig råd og lite egenkapital, men det blir ikke flere boliger av å gjøre det dyrere å låne.

Selv om mange spår ragnarokk i boligmarkedet, så er ikke prisoppgangen en åpenbar boble.

Boligprisen stiger fordi vi mangler boliger der folk vil bo, samtidig som nordmenn flest har råd og vilje til å betale mye for bolig.

  • Norge har nesten ikke arbeidsledighet.
  • Vi har en oljefyrt økonomi og mange offentlig ansatte.
  • De siste årene har reallønnsveksten vært rundt tre prosent i året.

Til overmål er det skattemessig gunstig å investere i eiendom: Boligrenter kan trekkes fra på skatten, boligformue skattes lavt og boliggevinster er skattefrie.

boligpriserI mange tiår har vanlige nordmenn erfart at verdistigning på egen bolig er den sikreste veien til å bygge opp en formue.

Men dette vil ikke vare evig.

Før eller siden vil boligprisene flate ut og falle.

Men neppe uten ytre påvirkning som en ny finanskrise, oljeprisfall – eller nye, særnorske regler.

Nå krever Finanstilsynet at bankene må sette av en større buffer som sikkerhet for boliglån.

Finanstilsynet tror de nye kravene til bankene vil gi 0,2 – 0,3 prosentpoeng høyere utlånsrente.

Det er altfor lavt, ifølge landets største banker: – Boliglånsrenten vil med forslaget til nye regler måtte gå opp mellom 0,5 og 0,8 prosentpoeng, sier finansdirektør Bjørn Erik Næss i DNB til Finansavisen.

Det er ganske mye når de gunstigste boligrentene ligger på rundt 3,5 prosent.

Dersom DNB har rett, blir altså rentekostnadene for en vanlig boliglånskunde 20-25 prosent høyere.

Handelsbankens sjeføkonom Knut Anton Mork mener at Finanstilsynet bruker «storslegga»: – Hvis dette blir gjennomført, så kan vi ikke unngå en betydelig virkning på boligmarkedet, mener han.

DNB spår fallende boligpriser allerede neste år.

I frykt for boligprisfall setter man altså opp renten – og skaper et boligprisfall.

Det som skjer rent teknisk er at Finanstilsynet foreslår at bankene må ha mer egenkapital bak hvert boliglån – samtidig krever man at låntakerne også må ha 15 prosent egenkapital.

Både banker og kunder skal altså spare mer.

Bankene sparer ved å sette opp utlånsrentene.

Men hvordan skal folk med dårlig økonomi både leie dyrt, og samtidig spare penger til å kjøpe egen bolig?

- Det blir galt å stramme til uten samtidig å bedre sparemulighetene. Dette har regjeringen ikke gjort noe for, sier Høyres Jan Tore Sanner til Dagens Næringsliv.

Både KrF, Høyre og Fremskrittspartiet mener at de nye reglene «åpenbart ville gi førstegangskjøpere av bolig enda større utfordringer», ifølge avisen.

I løpet av våren kommer regjeringen med en boligmelding. Det er på høy tid. Reglene som nå er innført er kun ment for å hjelpe bankene til å overleve en ny finanskrise.

At akkurat boliglån pekes ut som spesielt risikable, er litt underlig. Norske banker har nesten ikke hatt tap på boliglån, selv under bankkrisene.

Og det er urimelig at boliglånkundene skal svi for at bankene skal bygge opp egenkapital – samtidig som eierne, med staten og finansminister Sigbjørn Johnsen i spissen, tar ut milliardbeløp i utbytte.

Det som trengs er storstilt boligbygging av rimelige boliger der folk vil bo – gjerne mange tusen nye studentboliger.

Det krever at stat og kommuner samarbeider, og at politikerne tar tøffe valg – eksempelvis ved å tillate boligbygging på dyrket mark i og nær storbyene.

Så kan man gjette på hvor sannsynlig det er med bygging på jordbruksareal, når boligmeldingen utformes av en Senterparti-politiker.

Share
  • Arkiv

  • Tagger

  • Få epost-oppdateringer